Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorThyholt, Maritnb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T11:23:12Z
dc.date.available2014-12-19T11:23:12Z
dc.date.created2008-02-14nb_NO
dc.date.issued2006nb_NO
dc.identifier123464nb_NO
dc.identifier.isbn82-471-8092-8nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/231079
dc.description.abstractKrav om varmeanlegg som kan tilknyttes fjernvarmeanlegg har i flere utbyggingsprosjekter, hovedsakelig i Trondheim, vist seg å komme i konflikt med bygging av lavenergiboliger. Utbyggerne av disse prosjektene fant at kostnadene knyttet til installasjon av vannbasert varmeanlegg for romoppvarming, i tillegg til frivillige energisparetiltak, totalt ble for høye til å gi akseptabel lønnsomhet i byggeprosjektet. Dessuten mente utbyggerne at kostnadene knyttet til et vannbasert varmeanlegg ikke sto i forhold til det lave behovet for romoppvarming. Utbyggerne ønsket av disse grunnene heller å benytte et rimeligere elektrisk varmeanlegg. Bruk av fjernvarme til tappevannsoppvarming, eventuelt også til oppvarming av ventilasjonsluft, ble imidlertid oppfattet som akseptabelt. Det var derfor ikke selve tilknytningsplikten som ble opplevd som problematisk, men heller kravet til varmeanlegg som kan tilknyttes fjernvarmeanlegg. I flere av byggeprosjektene ble lavenergikonseptet lagt bort når kommunen opprettholdt kravet til varmeanlegg som kan utnytte fjernvarme. Fra byggesakene fremkom det at det var divergerende synspunkter hos aktørene som var involvert i byggesakene eller i byggesaksbehandlingen når det gjelder miljøkonsekvensene ved bruk av fjernvarme og elektrisitet til varmeformål. Av hensyn til fjernvarmeprodusentens økonomi og forutsigbarhet ønsket ikke politikerne å gi dispensasjon fra kravet om varmeanlegg som kan utnytte fjernvarme. Kommunen hadde også vedtatt å satse på fjernvarme i tråd med nasjonale målsetninger. Samtidig var politikerne usikre på miljøkonsekvensene ved å åpne opp for slike dispensasjoner. En spørreundersøkelse blant større boligutbyggere i Trondheim viser også at disse utbyggerne av økonomiske årsaker enten ikke vil komme til å bygge lavenergiboliger, eller er tilbakeholdne med å bygge slike boliger i områder med fjernvarmekonsesjon så lenge kommunen opprettholder kravet om varmeanlegg for romoppvarming som kan tilknyttes fjernvarmeanlegg. Basert på de forutsetningene som er lagt til grunn for analysene i avhandlingen, vil årlige utslipp av CO2 knyttet til varmeformål generelt bli høyere for lavenergiboliger med helelektrisk oppvarming enn for en referansestandard, utført i henhold til antatt reviderte energikrav og med bruk av fjernvarme til rom- og tappevannsoppvarming. Dersom det benyttes fjernvarme til oppvarming av tappevann i lavenergiboliger, vil utslipp av CO2 generelt kunne bli lavere enn for referansealternativet, avhengig av forhold som type grunnlastanlegg i fjernvarmeproduksjonen, klima m.m. Sammenlignet med ny boligmasse bygget i henhold til antatt reviderte energikrav og hvor det benyttes fjernvarme til rom- og tappevannsoppvarming, vil økt behov for effektkapasitet i elektrisitetsforsyningen etter 20 år ved at det bygges lavenergiboliger med helelektrisk oppvarming, utgjøre cirka 5 % sett i forhold til dagens effektkapasitet.nb_NO
dc.languagenornb_NO
dc.publisherFakultet for arkitektur og billedkunstnb_NO
dc.relation.ispartofseriesDoktoravhandlinger ved NTNU, 1503-8181; 2006:162nb_NO
dc.titleVarmeforsyning til lavenergiboliger i områder med fjernvarmekonsesjon: Analyser av CO2 –utslipp og forsyningssikkerhet for elektrisitetnb_NO
dc.typeDoctoral thesisnb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for arkitektur og billedkunst, Institutt for byggekunst, historie og teknologinb_NO
dc.description.degreePhD i arkitekturnb_NO
dc.description.degreePhD in Architectureen_GB


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel