Kollektivknutepunkt Rotvoll, Trondheim: Hva må til for å utvikle et kollektivknutepunkt på Rotvoll?

Abstract

Bakgrunn: På både nasjonalt og lokalt nivå har man som målsetting å redusere utslippene av klimagasser. Privatbilisme bidrar i stor grad til klimagassutslipp, derfor er det viktig å få flere til å velge miljøvennlige reiser. For å få flere til å reise miljøvennlig må det legges bedre til rette for å for å reise miljøvennlig, i tillegg til å gjennomføre tiltak som reduserer bruken av personbil. En av målsettingene til Trondheim kommune er at minst 50 prosent av alle reiser i Trondheim skal gjøres med miljøvennlig transport innen 2018. I dag er den miljøvennlige andelen på 44 prosent.

Kollektivtilbudet i Trondheim er lagt opp slik at det meste av kollektivtransporten kjører via Midtbyen. Dette gjør at reiser mellom de østlige og sørlige delene av byen blir lengre enn nødvendig i forhold til reiser med bil som kan benytte seg av Omkjøringsveien.

Hensikten med denne oppgaven er å se på hva som må til for å etablere et kollektivknutepunkt på østsiden av byen. Et slikt kollektivknutepunkt kan være med på å gjøre det mer attraktivt å reise kollektiv i Trondheim, i tillegg til at man kan legge til rette for et kollektivtilbud som knytter østsiden og sørsiden av Trondheim bedre sammen via Omkjøringsveien.

Metode: Litteraturstudie har vært viktig for å finne definisjoner på hva et kollektivknutepunkt er. I tillegg har det vært viktig å få kartlagt hva som påvirker reisevanene til befolkningen og hvor tett det er i tilsvarende byer, rundt det de definerer som kollektivknutepunkt eller kollektivorientert utvikling. Det er gjort beregninger og analyser ved hjelp av Microsoft Excel og ATP-modellen, dataene til oppgaven er innhentet fra Trondheim kommune og gjennom litteraturstudie.

Resultater: Beregningene i oppgaven viser at for å kunne bygge et kollektivknutepunkt på Rotvoll må det bygges ut med en høy tetthet. Disse beregningene har tatt utgangspunkt i gjennomsnittlig reiser med kollektivtransport per dag for folk med et godt kollektivtilbud. Et godt kollektivtilbud har en person når det er under 400 meter til en holdeplass hvor det er mer enn 6 avganger i timen i rush.  En etablering av et kollektivknutepunkt her vil og være avhengig av at det bygges ut ellers i Trondheim Øst, for å sikre et stort nok kundegrunnlag for kollektivtransporten.

Det er ikke mulig å gi et konkret svar på hva slags tetthet som kreves for å etablere et kollektivknutepunkt, men innenfor 400 meter av selve kollektivknutepunktet bør det bygges ut med en høy tetthet. Det er også viktig og ha et høyt kundegrunnlag i tilstøtende områder som blir betjent av kollektivtransport som også betjener kollektivknutepunktet. Til tross for at nærhet til et godt kollektivtilbud er viktig, er det andre faktorer som også påvirker folks reisevaner og valg av reisemiddel, som for eksempel tilgang til gratis parkering, veiprising, reisetidsforholdet mellom bil og kollektivtransport.

Konklusjon: Det er både negative og positive utfall av en etablering av et kollektivknutepunkt på Rotvoll. Området er i dag dominert av større veianlegg, som gjør det vanskelig å bygge et kollektivknutepunkt på fotgjengerens premisser. Veianleggene gjør også at det blir utfordrende å utnytte arealet rundt selve knutepunktet fullt ut. Derimot ligger Rotvoll i forlengelsen av kollektivbuen, som gjør at området egner seg til en etablering av et kollektivknutepunkt. En etablering av kollektivknutepunkt på både Sluppen og Rotvoll vil kunne legge til rette for raske kollektivreiser utenom sentrum.