Utformingen av Brattøra

Abstract

Bakgrunnen for oppgaven er at bydelen Brattøra i Trondheim har vært gjenstand for mye offentlig debatt omkring resultatet av planlegging. Hensikten med studiet er å se på sammenhenger og eventuelle endringer mellom kommunedelplanene og reguleringsplanene som er utarbeidet for å kunne se om reguleringsplanene følger opp overordnet plan. Oppgaven tar for seg planprosesser, spesielt for reguleringsplanene og søker å finne ut hvilke aktører som har hatt stor påvirkningskraft. Målet er ikke å se på det fysiske resultatet av planlegging, men belyser isteden planene, prosessene og ideene som ligger bak. Oppgaven ser på kommunedelplanen for havneområdet fra 1995 og revideringen av den fra 2001, tre reguleringsplaner (R477a, R477b og R384h), samt saksdokumenter fra den politiske behandlingsprosessen.

Metoden brukt i oppgaven er case-studie, kun Brattøra er brukt som case-område for å oppnå en helhetsforståelse av utviklingsforløpet, kombinert med dokumentanalyse, observasjon og intervju. Dokumentene som analyseres er plandokumenter og saksdokumenter fra behandlingsprosessen. Intervju ble gjort med en saksbehandler ved Byplankontoret som har fulgt prosessen på Brattøra lenge, og er hovedsakelig brukt som tilleggsmetode for å få mer utfyllende informasjon og økt forståelse. Observasjon er brukt som tilleggsmetode for å bli kjent med området.

Oppgaven konkluderer med at utformingen av Brattøra er i størst grad bestemt gjennom reguleringsplaner ettersom kommunedelplanene hovedsakelig fastslår rammer for arealdisponering. Kommunedelplan med revidering har vært styrende for reguleringsplanene, men generelt har ikke kommunedelplanene vært spesielt tydelige på formingselementer, retningslinjene har ivaretatt dette i noe større grad. Revidert kommunedelplan ivaretok derimot at viktige siktlinjer på Brattøra skal holdes åpne. Planene inneholder også en grunnleggende visuell ide for Brattøra, og denne er i stor grad videreført på reguleringsplannivå. Reguleringsplanene følger stort sett opp overordnet plan, men med noen endringer. Hovedårsaken er en grovmasket og fleksibel kommunedelplan. Generelt sett har offentlige aktører vært de med størst påvirkningskraft i alle planprosessene, men i prosessen til R384h (Kongresshotellet) antas det at utbygger/eiendomsutvikler har hatt størst påvirkning. Spørsmålet om aktører er vanskelig ettersom ikke all informasjon om prosess er offentlig tilgjengelig, og her ligger en svakhet i oppgaven. Det kan ikke bastant sies hvem som har vært sterke, avgjørelser kan ha skjedd bak lukkede dører. Det er en generell trend i planprosessene at aktører med makt vinner igjennom, og berørte aktører som f. eks er organisert i forbund sine merknader blir med som innspill til videre planarbeid, og innbyggere generelt lyttes ikke til.