| dc.description.abstract | Avhandlingen undersøker erkjennelse i drama og dramapedagogikk ved å se på forholdet mellom dramaturgi og epistemologi, ut fra den idé at ulike dramaturgier er knytta til ulike kunnskapssyn og kunnskapsprosesser. Den tar utgangspunkt i manglende dramaturgisk bevissthet i norsk dramapedagogikk, og anvender et omfattende historisk materiale for å belyse hvilke epistemologiske konsekvenser valg av dramaturgi kan ha. Jeg undersøker kunnskapsprosessen i drama og dramapedagogikk ved å avdekke hvilke tenkemåter som ligger til grunn for ulike dramaturgier. Jeg analyserer først forholdet mellom dramaturgi og kunnskapssyn hos de engelske dramapedagogene Dorothy Heathcote og Gavin Bolton for å finne spor til den videre undersøkelsen. De sentrale begrepene er syklisk, lineær, mimesis, plot, katarsis og Verfremdung, som analyseres i forhold til ulike historiske dramaturgiske modeller; syklisk (myten), klassisk (Aristoteles, fransk klassisisme), sirkulær (Beckett), episk (Brecht), episodisk (performance), metafiksjonell (performance) og melismatisk (joik, Fosse). Avhandlingen avdekker vesentlige dramaturgiske forskjeller i dramapedagogikk, og finner en sterkere påvirkning fra klassisk dramaturgi enn forventet. Den peker også på en alternativ tradisjon, som vi finner i en bred rituell og fortellende tradisjon, i sen-moderne teaterformer og i dramapedagogikk, spesielt hos Heathcote. | nb_NO |
