Hva kan intensivsykepleieren gjøre for å forebygge intra- abdominal hypertensjon?

Abstract

NORSK: Bakgrunn for valg av tema Målet for oppgaven er å øke fokuset på intra-abdominal hypertensjon (IAH), som er forhøyet buktrykk, hvor faren for organsvikt oppstår, dersom trykket blir for høyt-Abdominalt Compartment Syndrom (ACS). Dette har vært mest kjent i det kirurgiske miljøet, men det viser seg at det sees like ofte hos den medisinske pasienten. I april 2013 kom World Society of Abdominal Compartment syndrome (WSACS) ut med en revidert guideline med tanke på forebygging og behandling av disse pasientene (Kirkpatrick mfl. 2013). Noe vi fant spesielt interessant. Intensivsykepleierens funksjon-områder omfatter blant annet forebygging, forskning og utvikling. Hensikt Vi ønsket å formidle hva vi som intensivsykepleiere kan gjøre for risiko-pasienter som står i fare for å få forhøyet buktrykk. Nasjonalt viser det seg at få sykehus har prosedyrer relatert til behandling og forebygging av ACS (Groven mfl. 2011). Blæretrykksmåling har flere kjennskap til, men få har kunnskaper om sammenhengen mellom ACS og IAH og blæretrykksmåling. Derfor ønsket vi å øke fokuset på tidlig måling av buk-trykk (IAP) og forebygging av IAH. Utarbeiding av en medisinsk algoritme for intensivsykepleiere ble målet for oppgaven. Metode Oppgaven er en litteratur studie, hvor tiltak i algoritmen kommer på bakgrunn av forskning som er gjort. Litteratursøk er gjort systematisk og usystematisk i PubMed, Cinahl og Google Scholar. Under søkene fant vi WSACS guideline, som gir retningslinjer i forhold til diagnostisering, forbygging og behandling av forhøyet buktrykk. Dette danner utgangspunkt for fordypningsoppgaven. Alle forskningsartikler er kritisk vurdert ved bruk av Kunnskapssenterets sjekklister (2008). I arbeidet med å utvikle algoritmen, er AGREE II (2013) benyttet som ett verktøy for å kvalitetsikre retningslinjene, i tillegg Helsedirektoratets Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer (2012). For å få algoritmen implementert, ble det nødvendig med systematiske søk, gjort av bibliotekar, og samarbeid med Prosessleder for Kunnskapsbaserte Fagprosedyrer. Dette førte til at vi kom inn i andre databaser, som BMJ-Best Practice, UpToDate og Nursing Reference Center, og disse ga grunnlag for tiltakene i algoritmen. Derfor ble alle de tidligere forskningsartiklene bare benyttet i drøftingen. Resultat Resultatet av fordypningsoppgaven ble en algoritme og felles veileder for leger, intensivsykepleiere og annet helsepersonell med opplæring, etter krav fra prosessleder. I denne står gjenkjenning av risikofaktorer og måling av blæretrykk sentralt, for tidlig å identifisere forhøyet buk-trykk (IAH), slik at forebyggende tiltak kan startes. Algoritmen er et strukturert verktøy for å forebygge videreutvikling av IAH og ACS.

ENGLISH: On April 2013 WSACS (Kirkpatrick mfl. 2013) published an updated guideline regarding prevention and treatment of IAH and ACS. This triggered our interest, as the bulging stomachs is a common issue in our intensive care unit. Our collegues knew little about bladder-measurement and the connections thereof, and no procedures exists Norway. The desired outcome of this thesis is an algorithm with non-operative medical management strategies which can help preventing IAH, when knowing the risk-factors. The aim is early identification and treatment of IAH before it progresses to ACS and death, when possible. Research shows that it is as challenging among medical patients as surgical and trauma patients, and they often have a higher mortality. Prevention of further complications, is an important job for the critical care nurses, as is research and development. An algorithm can help medical personell to play a vital role in the prevention of IAH and ACS, necessitating the availability of a tool securing all patients at risk, the highest quality.