Observasjon og kartlegging av smerte hos personer med demens

Abstract

NORSK: Bakgrunn: Det blir flere eldre med demens, og med høy alder følger smerte. Smertevurdering av denne pasientgruppen er en utfordrende sykepleieoppgave. Dette medfører at pasientgruppen ofte blir utilstrekkelig utredet og behandlet for smerte. Hensikt: Hensikten med oppgaven er å se på ulike smertekartleggingsverktøy og hvordan disse fungerer i sykepleiepraksisen i sykehjem, samtidig som vi vil se på hvilke utfordringer sykepleierne møter på og forbedringer som trengs for å oppnå tilstrekkelig observasjon og kartlegging av smerter. Metode: I denne studien er det brukt litteraturstudie som metode, og vi har gjennomført en kritisk gjennomgang av den eksisterende litteraturen på emnet. Søkeord som ble benyttet er “dementia”, “nursing home”, “pain”, “pain measurement”, “nonverbal communication” og “agitation”. Resultat: Observasjon og kartlegging viser seg å være vanskelig. Viktige faktorer for å utføre god smertekartlegging trengs det kunnskap og kompetanse, tverrfaglig samarbeid og retningslinjer for rutiner og prosedyrer. Konklusjon: Ved hjelp av validerte kartleggingsverktøy kan sykepleiere lettere smertekartlegge personer med demens. Det er avgjørende med god kunnskap, tverrfaglig samarbeid og implementerte retningslinjer.

ENGLISH: Background: There are an increasing amount of elderly people with dementia, and with age comes pain. Pain assessment of these patients is a challenging task for the nurse. This means that the population is often insufficient examined and treated against the pain. Purpose: The purpose of this study is to look at different pain assessment tools and how they work in nursing practice in nursing homes, as well as looking at the challenges nurses face and improvements needed to achieve adequate observation and assessment of pain. Method: In this study we have used literature as a method, and we have conducted a critical review of the existing literature on the subject. Keywords that were used are “dementia”, “nursing home”, “pain”, “pain measurement”, “nonverbal communication” and “agitation”. Results: Observation and mapping proves to be difficult. The key factors needed in order to perform sufficient pain assessment are knowledge and skills, interdisciplinary collaboration and guidelines for practices and procedures. Conclusion: Nurses can easily identify pain for people with dementia by using validated assessment tools. It is essential with good knowledge, interdisciplinary, collaboration and implemented guidelines.