Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorJomisko, Robert L.
dc.date.accessioned2015-10-01T09:03:22Z
dc.date.available2015-10-01T09:03:22Z
dc.date.issued2015
dc.identifier.issn1503-8181
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/1553793
dc.description.abstractPå hvilken måte brukes og formidles kunnskap i politikkutviklingsprosesser? Hvilke aktører kan være involvert, og hva kan være utfallet av aktørenes arbeid? Hvordan kan forskningsbasert kunnskap virke i utviklingen av norsk klima-, energi- og miljøpolitikk? I Under utredning studeres koblingen (og mangel på kobling) mellom vitenskap og politikk. Avhandlingen ser på prosessene i forbindelse omkring Norges offentlige utredninger (NOU) som grunnlag for å analysere hvordan forvaltningen og politiske myndigheter lærer, hvor de henter kunnskap fra og på hvilke måter. Hensikten med avhandlingen er også å kaste lys over hvordan kunnskap oversettes til og samproduseres med politikk, herunder hvordan politiske målsettinger oversettes til bestillinger av kunnskap. 9 offentlige utredningsprosesser er blitt studert, helt fra utvalgene nedsettes til NOU-ene overleveres forvaltningen. Deretter får leseren innsikt i hvilken utstrekning og hvordan regjeringen drar nytte av bestillingene for å utvikle politikk. Studien bygger hovedsakelig på dybdeintervjuer med eksperter og politikere, deltakende observasjon, dokumentanalyser og en spørreundersøkelse blant fire departementer. Avhandlingens utgangspunkt er i metodiske og teoretiske rammeverk fra fagfeltet vitenskap- og teknologistudier (STS) – blant annet en omsnudd utgave av Bruno Latours «kammermodell» som er tilpasset avhandlingens tema. Dermed studeres politikk på samme måte som fagfeltet tradisjonelt har studert vitenskap; nemlig som en praksis som må analyseres ved å følge aktørene. Gjennom å undersøke slike praksiser, ser vi hvordan kunnskap forflyttes og iscenesettes i norsk klima-, energi- og miljøpolitikk. Resultatene viser at politikkutvikling ikke er en enkel, lineær prosess der kunnskap omsettes i handling eller brukes strategisk for å begrunne en gitt politisk tilnærming. Ofte handler det om sammenføying av forskjellige kunnskapselementer (transdisiplinaritet) og verdiorienterte vurderinger som leder til å karakterisere utbredte praksiser som transøkonomiske fordi samfunnsøkonomi spiller en så sentral rolle som «syntaks». Dette gir grunnlag for en videreutvikling av den omsnudde «kammermodellen».
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNTNUnb_NO
dc.relation.ispartofseriesDoctoral thesis at NTNU;2015:106
dc.titleUnder utredning: Om læreprosesser og kunnskapshåndtering i klima-, energi- og miljøpolitikknb_NO
dc.typeDoctoral thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Humanities: 000::Cultural science: 060nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel