| dc.description.abstract | På hvilken måte brukes og formidles kunnskap i politikkutviklingsprosesser? Hvilke aktører kan være involvert, og hva kan være utfallet av aktørenes arbeid? Hvordan kan forskningsbasert kunnskap virke i utviklingen av norsk klima-, energi- og miljøpolitikk? I Under utredning studeres koblingen (og mangel på kobling) mellom vitenskap og politikk. Avhandlingen ser på prosessene i forbindelse omkring Norges offentlige utredninger (NOU) som grunnlag for å analysere hvordan forvaltningen og politiske myndigheter lærer, hvor de henter kunnskap fra og på hvilke måter. Hensikten med avhandlingen er også å kaste lys over hvordan kunnskap oversettes til og samproduseres med politikk, herunder hvordan politiske målsettinger oversettes til bestillinger av kunnskap.
9 offentlige utredningsprosesser er blitt studert, helt fra utvalgene nedsettes til NOU-ene overleveres forvaltningen. Deretter får leseren innsikt i hvilken utstrekning og hvordan regjeringen drar nytte av bestillingene for å utvikle politikk. Studien bygger hovedsakelig på dybdeintervjuer med eksperter og politikere, deltakende observasjon, dokumentanalyser og en spørreundersøkelse blant fire departementer.
Avhandlingens utgangspunkt er i metodiske og teoretiske rammeverk fra fagfeltet vitenskap- og teknologistudier (STS) – blant annet en omsnudd utgave av Bruno Latours «kammermodell» som er tilpasset avhandlingens tema. Dermed studeres politikk på samme måte som fagfeltet tradisjonelt har studert vitenskap; nemlig som en praksis som må analyseres ved å følge aktørene. Gjennom å undersøke slike praksiser, ser vi hvordan kunnskap forflyttes og iscenesettes i norsk klima-, energi- og miljøpolitikk. Resultatene viser at politikkutvikling ikke er en enkel, lineær prosess der kunnskap omsettes i handling eller brukes strategisk for å begrunne en gitt politisk tilnærming. Ofte handler det om sammenføying av forskjellige kunnskapselementer (transdisiplinaritet) og verdiorienterte vurderinger som leder til å karakterisere utbredte praksiser som transøkonomiske fordi samfunnsøkonomi spiller en så sentral rolle som «syntaks». Dette gir grunnlag for en videreutvikling av den omsnudde «kammermodellen». | |
