Bruk av Statlige Regnskapsstandarder ved NTNU og HiST

Abstract

Ulike regnskapsprinsipper i staten har lenge vært under debatt både nasjonalt og internasjonalt. I 2004 ble det i Norge gjennomført et periodiseringsprosjekt som innebar utprøving av periodiseringsprinsippet i en rekke statlige virksomheter, og i den forbindelse utarbeidet Finansdepartementet statlige regnskapsstandarder knyttet til periodiseringsprinsippet. Sluttrapporten til Senter for Statlig Økonomistyring viste dokumenterte positive effekter og resultater ved bruk av periodiseringsprinsippet i statlige virksomheter. Og disse standardene ble innført av Kunnskapsdepartementet som obligatoriske standarder for institusjonene i universitet og høgskolesektoren. Målet med denne oppgaven er å identifisere forventninger og erfaringer i forbindelse med bruk av de statlige regnskapsstandardene i sektoren, og videre hvordan disse standardene påvirker regnskapsbrukernes oppfattelse av regnskapets kvalitet. Med kvalitet mener vi i hovedsak regnskapets forståelighet, relevans, pålitelighet og sammenlignbarhet. Vår problemstilling er: Hvilken betydning har de nye statlige regnskapsstandardene hatt for brukernes oppfattelse av regnskapets kvalitet? For å svare på problemstillingen har vi tatt utgangspunkt i normative teorier og disse skal forklare at regnskapet og styringssystemenes funksjon er knyttet til styring og kontroll i organisasjonene. Herunder har vi fokusert på prinsipal – agent teori og betingelsesteori. I tillegg benytter vi kontekstbaserte teorier som er koblet mot vårt case. Hovedfokuset vil her være på de kvalitative egenskaper ved regnskapet. Metodisk har vi benyttet en kvalitativ undersøkelse, med fokus på dybdeintervju og dokumentundersøkelse. Vår studie indikerer at de ulike brukerne av regnskapet oppfatter regnskapskvaliteten ulikt etter at de statlige regnskapsstandardene ble tatt i bruk. Videre har studien identifisert en rekke betingelsesvariabler som eksisterer i institusjonenes omgivelser. Vi antar at disse variablene har hatt en indirekte effekt på hvordan regnskapskvaliteten blir oppfattet av regnskapsbrukerne.