Ny tilsynsordning ved høgskoler og universiteter: en studie av den eksterne evalueringen av vurderingsordningene ved bachelorstudiet i sykepleie
Peer reviewed, Research report
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/148887Utgivelsesdato
2011-11-01Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Bakgrunn:
Formålet med studien er å kartlegge eksisterende tilsynsordning for å identifisere forutsetninger for kvalitetssikring ved bachelorstudiet i sykepleie. Dette gjøres ved å undersøke omfanget og kjennetegn ved den eksterne evalueringen av vurderingsordningene for å se hvordan disse bidrar til kvalitetssikring og videreutvikling av studiekvaliteten.
Materiale og metode:
20 av 27 utdanningsinstitusjoner deltok i en spørreundersøkelse, rettet mot studielederne i 2009. Utvalget besto av statlige høgskoler (13), universiteter (3) og private høgskoler (4).
Deskriptive analyser med frekvens- og krysstabeller er gjennomført ved bruk av SPSS. Dette utgjør den kvantitative tilnærmingen (Rapport 1). Denne suppleres med kvalitative intervju av tilsynssensorer og studieledere, som presenteres senere (Rapport 2).
Resultater:
Når det gjelder omfanget av ekstern evaluering, viser resultatene at vel halvparten av de statlige høgskolene har slik tilsynsordning (53,8 %), under halvparten av universitetene (30,8 %) og de private høgskolene (46,2 %). Tidsressurs er i liten grad avsatt til
tilsynsordningen, under halvparten av de statlige høgskolene (30,8 %) og universitetene (33,3 %) har avsatt tidsressurs, mens de de private høgskolene mangler.
Når det gjelder kjennetegn har tilsynsrapporten størst interesse for studielederne. Denne leses av over halvparten av studielederne ved de statlige høgskolene (61,5 %) og
universitetene (66,7 %). Høgskolene mener at tilsynsordningen ikke kan erstatte tradisjonell sensur i motsetning til universitetene.
Når det gjelder bidrag til kvalitetssikring og videreutvikling viser resultatene at over halvparten av de statlige høgskolene (53,8 %) og universitetene (66,7 %) har større involvering av fagpersonell og sykepleierstudenter etter innføring av kvalitetssikringssystemet.
Tilsynsrapporten, som et korrektiv, får liten konsekvens. Under halvparten av de statlige høgskolene (38,5 %) og enda færre ved de private høgskolene (25,0 %) anvender denne.
Retningslinjer og kvalifikasjonskrav for tilsynsordningen bør utarbeides, mener flertallet, og Nasjonal Rammeplan er nødvendig for å utarbeide egne studieplaner. Resultatene viser
at flertallet av høgskolene ønsker samarbeid om tilsynsordningen.
Fortolkning:
Innføringen av Kvalitetsreformen 2003 og endringer i Universitets- og høgskoleloven i 2005 medførte at kravet om ekstern sensur på lavere grad falt bort. Den enkelte utdanningsinstitusjon bestemmer selv hvordan ekstern sensur skal gjennomføres. Det lovpålagte er at det skal være ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningene. Funnene i studien må forstås med dette som bakteppe. Det er slik
sett, overraskende at mange utdanningsinstitusjoner mangler tilsynsordning. Der den er
gjennomført, er det avsatt knapp tidsressurs, og rapporten har liten anvendelse i
institusjonen. Manglende retningslinjer og kvalifikasjonskrav kan forklare noe av disse
funnene. En annen faktor kan være at ikke alle lærestedene hadde implementert
kvalitetssikringssystemet på det tidspunktet spørreundersøkelsen ble gjennomført.
Konklusjon:
Ekstern evaluering av vurderingsordningene er i begrenset grad etablert. De utdanningsinstitusjonene som har tilsynsordning bruker i liten grad tilsynsrapporten som bidrag til sikring og videreutvikling av studiekvalitet. Dette bekrefter at denne delen av universitets- og høgskoleloven som skal inngå som kvalitetssikring og kontroll, i liten grad er realisert.