| dc.description.abstract | De siste årene har det vært en økning i antall nye krefttilfeller, og man forventer at det vil fortsette å øke i årene framover. Noe av forklaringen på dette er at antall eldre i befolkningen øker, og risikoen for å utvikle kreft øker med alderen (Reitan og Schjølberg 2008). Studier som er gjort både nasjonalt og internasjonalt viser at smerter hos eldre kreftpasienter er hyppig og vil bli mer vanlig etter som den eldre befolkningen øker. Undersøkelser viser at 60-80% av kreftpasientene har mye smerter i livets siste fase (Husebø og Husebø 2009). Smerter hos eldre kan føre til ikke bare ubehag, men være assosiert med redusert livskvalitet, redusert funksjonell status og mulig redusert overlevelse (Kaasa 2008; Urban, Cherny og Catane 2010).
I 2002 satte Den norske legeforening ned en arbeidsgruppe fordi de påpekte at tilbudet til smertepasienter både var uorganisert og tilfeldig organisert. I retningslinjene som ble utarbeidet står det at undervisning om smerte og smertebehandling har liten plass i den norske medisinske grunnutdanningen og blir stadig redusert. Denne pasientgruppen er svak, og får ofte ikke et tilfredsstillende tilbud (Den norske legeforening 2003). Norsk forening for palliativ medisin så også at det palliative tilbudet ble gjennomført ulikt i Norge. De tok samme år initiativ til et møte med Den norske legeforening. Etter dette møtet ble Norsk forening for palliativ medisin oppfordret til å utarbeide en standard for fagområdet. Resultatet ble ”Standard for palliasjon” (Norsk forening for palliativ medisin 2004). I 2002 publiserte også Den amerikanske geriaterforening retningslinjer med behandling av smerter hos eldre som et resultat av at eldre og eldre med kommunikasjonsvansker er en av de gruppene i samfunnet som får dårligst smertebehandling (American Geriatrics Society Panel 2002).
Gjennom jobben som sykepleiere i kommunehelsetjenesten er vi ofte i kontakt med pasienter med kreft. Vår erfaring er at eldre kreftpasienter ofte ikke er godt nok smertelindret, og at helsepersonell generelt ikke fokuserer nok på eldres smerter. Vi har erfart at det er en merkbar forskjell på oppfølgingen av yngre og eldre kreftpasienter. Når yngre kreftpasienter med smerter utskrives fra sykehus er det som oftest etablert kontakt med palliativt team, og dette syns vi er bra. Men det samme skjer ofte ikke når eldre pasienter utskrives. Vi har opplevd at denne pasientgruppen har blitt utskrevet med Paracet som eneste smertelindring. På bakgrunn av disse erfaringene har vi lyst til å fokusere på eldre kreftpasienter med smerter. Som sykepleiere er vi jevnlig hos pasienten, og har en fin mulighet til å skaffe oss informasjon om hvordan pasienten egentlig har det. Vi ønsker derfor å se nærmere på hva vi som sykepleiere kan gjøre for å hjelpe disse pasientene til god smertelindring. For å få til dette ønsker vi å fokusere på observasjon og kartlegging av smerter fordi vi mener at dette er starten på å kunne gi god smertelindring. Vi ser at her har sykepleierne en nøkkelrolle. Det er ofte de som etablerer den første kontakten med pasienten, og er bindeleddet i lege-pasient forholdet (Igier, Mullet og Sorum 2007). Hensikten med oppgaven er å lære mer om hvordan sykepleiere kan observere smerte og hvilke kartleggingsverktøy som kan benyttes. Samtidig mener vi at andre kan dra nytte av det vi har funnet ut. | en_US |
