Bruk av cricoidtrykk ved akuttinnledning av anestesi ved Sykehuset Innlandet HF

Abstract

NORSK: Bakgrunn og hensikt: Cricoidtrykk (CP) er en manøver som, i teorien, skal forhindre regurgitasjon og aspirasjon av ventrikkelinnhold til lungene ved akuttinnledning av anestesi (RSI). Gjennom praksisperioder ved ulike avdelinger ved Sykehuset Innlandet HF (SIHF) har vi opplevd ulike oppfatninger og bruk av CP. Med dette som bakgrunn ønsket vi å undersøke bruken av CP blant anestesisykepleierne, samt oppfatninger rundt manøveren, ved de ulike anestesiavdelingene i SIHF. Metode: Vi har benyttet en todelt metode, med både en empirisk studie i form av et spørreskjema som vi sendte ut til alle anestesiavdelingene i SIHF, samt litteratursøk for å skaffe oss oversikt over nyere litteratur om temaet. I forbindelse med prosjektplanen ble de første litteratursøkene gjennomført, og basert på resultatene fra dette ble problemstilling og spørreskjema utarbeidet. Databasene Cinahl, Pubmed og Medline ble brukt. Vi bygget videre på litteratursøket i det videre arbeidet med fordypningsoppgaven. Resultat: Det foreligger variasjoner innen SIHF, men også innad i avdelingene, når det gjelder bruk av CP ved RSI. Resultatene viser også at det er ulike oppfatninger og meninger rundt bruk av CP ved RSI. Det foreligger ingen overordned skriftlig prosedyre i SIHF på bruk av CP ved RSI. På spørreundersøkelsen hadde vi en svarprosent på 77 %. Konklusjon: CP ved RSI blir brukt i varierende grad i SIHF, og det er ulike meininger om CP er god eller dårlig aspirasjonsbeskyttelse. Vi konkluderer med at spesifikke og nedtegnede prosedyrer for CP ved RSI kan forebygge uønskede hendelser og skader på pasienter, og dermed øke pasientsikkerheten.

ENGLISH: Background and purpose: Regurgitation and aspiration of gastric content to the lungs during rapid sequence induction (RSI) is suggested to be prevented using cricoid pressure (CP). During practical training in various departments at Sykehuset Innlandet HF (SIHF) the authors experienced several perceptions and use of CP. Further, differences among anesthetic nurses employed at different departments at SIHF was examined. Method: In this thesis empirical data, were compared to the known litterature on the subject. Empirical data was retrieved using a questionnaire which were sent to the different anesthesia departments in SIHF. The litterature search were performed using Cinahl, PubMed and Medline. Firstly to prepare the questionares, secondly to investigate the findings from the study conducted. Results: Variations in all anesthesia departments in SIHF were observed, concerning both use of and opinions about CP in RSI. No written procedures about use of CP in RSI were found in any of the anesthesia departments assessed in this study. A respons rate of 77 % from the questionnaires was obtained. Conclusion: Variations in the use of CP in RSI were observed during the study conducted. We conclude that patient safety could be improved by a concensus in written procedures in all anesthesian departments in SIHF.