Fastlegesykepleier-ordningen: Evaluering av medarbeideres tilfredshet med ordningen

Abstract

Nedslagsfeltet for Fastlegesykepleier-ordningen er eldre pasienter i kommunal hjemmetjeneste, først og fremst de som har vansker med å komme seg til lege på egenhånd. Med ordningen ønsker man å oppnå tettere dialog mellom fastlege og hjemmetjenesten i forhold til observasjon og oppfølging av pasientene, fornying av resepter og andre praktiske tiltak. En fastlegesykepleier er en sykepleier i hjemmetjenesten med hovedansvar for samhandlingen mellom fastlege og hjemmetjeneste. Det er lagt opp til faste månedlige møter mellom fastleger og fastlegesykepleiere, såkalte fastlegesykepleier-møter. Før ordningen ble iverksatt ble det utviklet en struktur for en førstegangs gjennomgang av alle pasienter som mottar hjemmetjenester i møter med den enkelte fastlege. Ved denne gjennomgangen var det også foretatt en vurdering av medikamentbruk sammenholdt med diagnose utført av geriater og sykehusfarmasøyt. Ordningen har således særlig fokus på medisinlister og medikamentbruk. Denne evalueringen ønsker å belyse hvor tilfreds fastleger, fastlegesykepleiere og øvrige medarbeidere i hjemmetjenesten er med ordningen etter ett års drift. Vi har hatt særlig fokus på hvor vidt ordningen har medført: • Bedre samhandling • Økt faglig kunnskap • Klarlegging av roller og ansvar mellom fastlege og hjemmetjeneste • Tidligere intervensjon til beste for pasient • Mer helhetlig og bedre helsetjenestetilbud til eldre pasienter i hjemmetjenesten Via kvalitative intervjuer har fastleger, fastlegesykepleiere og andre sykepleiere i hjemmetjenesten fortalt om sine erfaringer, synspunkter og holdninger til ordningen. Evalueringen viser at samhandlingen mellom fastleger og fastlegesykepleiere har blitt bedre. Videre at samarbeidet med spesialisthelsetjenesten (geriater) har medvirket til bedre samsvar mellom fastlege og hjemmetjenestens medisinlister. Samtidig viser evalueringen at oppgaver knyttet til samhandling og økt kunnskap til beste for pasientene krever tid og kontinuerlig innsats fra alle deltagere. Fastlegene er de som er mest tilfreds med ordningen. Faste møtetidspunkter og én kontaktperson mener de er både tids- og ressursbesparende. Flere erfarer også at de med denne arbeidsformen får et riktigere bilde av pasientene, større forståelse for hjemmetjenesten og bedre kontroll på medisinlister. Samtidig uttrykker fastlegene bekymringer vedrørende utføring og oppfølging av tiltak i hjemmetjenesten. Tap av pasientinformasjon som følge av at de fleste saker i hjemmetjenesten nå skal gå via fastlegesykepleier nevnes også av flere. Medarbeiderne i hjemmetjenesten sier at de i det store og hele er tilfreds med ordningen, men erfarer flere utfordringer og gir uttrykk for flere bekymringer. Først og fremst at tilstrekkelig kjennskap til pasientene og god nok kommunikasjon i alle ledd1 ikke alltid er like enkelt. En mulig svakhet ved ordningen er at informantene mener tiltaket har størst betydning for de pasientene fastlegesykepleier selv kjenner godt, noe som i verste fall kan føre til at noen pasienter får et dårligere tilbud nå enn før. God samhandling og tilstrekkelig tid til både å utføre, følge opp og dokumentere avtalte tiltak anses derfor som viktig å jobbe mer med.