Tjenestetilbudet til voksne personer med nevrologiske lidelser. Mange tuer i et kupert terreng.

Abstract

Hensikten med undersøkelsen har vært å kartlegge tjenester rettet mot voksne personer med nevrologisk lidelse. Formålet er beskrevet slik: «Det er behov for å kartlegge effekter av ulike modeller for samhandling mellom tjenestenivåene, som skaper forutsigbarhet og koordinerte tjenester for personer med nevrologiske lidelser». Informasjonen rapporten bygger på er fremkommet gjennom intervju med ledere i 44 kommuner. Kommunene inngår i et «omsorgsforskningspanel», et representativt utvalg av kommuner som omsorgsforsknings-sentrene har valgt ut tilfeldig. Å synliggjøre samhandlingsmodeller mellom ulike tjenestenivå om lovpålagte tjenester er sentralt. Tema i intervjuene var: koordinering av tjenester, identifisering av ulike samhandlingspartnere og -modeller, brukermedvirkning, bruk av Individuell Plan (IP), habilitering og rehabilitering og supplerende tjenester. Det er kun hovedfunnene som gjengis i rapporten. Semi-strukturert intervju med intervjuguide ble benyttet. Hovedtendenser: Informantene understreker at tjenestemottaker skal være omdreiningspunkt for aktuelle tjenester. Lovpålagte tjenester, som Koordinerende enhet (KE), IP og rehabilitering blir prioritert av tjenesteyterne. Tilbudene for å innfri tjenestene varierer avhengig av region og kommunestørrelse. Det fremkommer at fastlegen innehar en nøkkelrolle i samspill med tjenestemottaker, KE, spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og andre tjenesteytere. Små kommuner viser stor oppfinnsomhet med hensyn til å imøtekomme ønsker og behov for brukeren til tross for lite fagmiljø. Mangel på fagfolk vanskeliggjør etablering av systemer og rutiner. Store kommuner har utarbeidet gode retningslinjer for deler av tjenestetilbudet. Det viser seg at tjenestemottaker og pårørende i økende grad er ressurssterke og krever mer fra tjenesteapparatet. Det kan oppleves som en spennende utfordring for tjenesteyterne. Når det offentlige tjenesteapparat fungerer viser tjenesteyterne kreativitet og engasjement for å kunne skreddersy individuelle løsninger for tjenestemottaker. Det ligger store utfordringer i å utvikle samhandlingsmodeller som ivaretar lovpålagte ytelser og samtidig ivaretar fleksibilitet i utforming og utøving av tjenestene.