| dc.description.abstract | I løpet av de siste 10-15 årene har det skjedd en bemerkelsesverdig utvikling av
alderssammensetningen blant mottakere av hjemmetjenester i den kommunale
pleie- og omsorgstjenesten. Antall personer under 67 år er fordoblet, og utgjorde
i 2004 29 % av alle. I 1992 var den tilsvarende andelen 18 %.
Gruppen under 67 år består av like mange kvinner som menn. Noen ganske få
(2 %) er barn og unge under 18 år, en stor andel er yngre voksne (18-49 år; 54
%) og en noe mindre andel er middelaldrende (50-66 år; 44 %). Av disse har
antallet yngre voksne økt raskest.
Personer under 67 år som får hjemmetjenester består helsemessig hovedsakelig
av to store og to litt mindre grupper. Mennesker som har én av mange ulike
somatiske lidelser utgjør den største gruppen (39 %). Blant disse dominerer
nevrologiske tilstander som MS, hjerneslag, og alvorlige hode- og ryggskader –
ofte etter trafikkulykker. Mennesker med psykiske lidelser (37 %) utgjør også en
stor gruppe. De to mindre gruppene er mennesker med utviklingshemning (13
%) og personer med rusproblemer (9 %).
Funksjonsnivået bant yngre hjemmetjenestemottakere viser mange likhetstrekk,
men noen grupper skiller seg likevel ut. Aller skrøpeligst synes personer med
MS å være, og barn og unge er skrøpeligere enn yngre voksne og
middelaldrende.
Yngre hjemmetjenestemottakere er svært ressurskrevende, og langt mer
ressurskrevende enn eldre. Hver av de yngre har i gjennomsnitt praktisk bistand
og/eller hjemmesykepleie som svarer til omtrent en halv stilling (20 timer per
uke). Denne hjelpen varer i mange år, ja for flertallet livet ut. I tillegg mottar
mange yngre også andre tjenester som støttekontakt, trygghetsalarm, samtaler
med psykiatrisk sykepleier osv. De to mest ressurskrevende gruppene blant
yngre hjemmetjenestemottakere er personer med nevrologiske lidelser (særlig
MS) og personer med utviklingshemning. I disse gruppene får hver person i
gjennomsnitt ca. 40 timer hjelp per uke. Deretter kommer rusmiddelmisbrukere
og alvorlig skadde (25-30 timer), og mennesker med psykiske lidelser og
mennesker med (presenil) demens (10-15 timer).
En fellesnevner for helseproblemene til de mest ressurskrevende gruppene er
svekkelser eller skader i det sentrale nervesystemet – enten i hjernen eller i
ryggmargen. Slike skader har tre typiske trekk: de regenererer bare i beskjeden
grad, de svekker ofte førligheten, og de kan gi kognitiv svikt. Bevegelse og
kognisjon er de to viktigste funksjonene et menneske må ha intakt for å kunne
leve et selvstendig liv. Dette er – medisinsk sett – forklaringen på at ulike
5
former for brist i sentralnervesystemet dominerer blant de tjenestemottakerne
som denne rapporten beskriver.
Årsakene til at det er blitt flere yngre hjemmetjenestemottakere må søkes i tre
forhold: endrede behov, endret etterspørsel og endrede tilbud. Behovene i disse
aldersgruppene har antakelig økt noe som følge av befolkningsutviklingen. Det
var 8 % flere personer under 67 år i 2004 sammenlignet med i 1992. Økningen i
aldersgruppen 50-66 år har vært særlig stor (25 %). Dette er de samme
fødselskullene som om noen år vil utgjøre den neste eldrebølgen.
Etterspørselen har trolig også endret seg på grunn av økt kjennskap - både i
befolkningen eller i andre deler av hjelpapparatet - til hva pleie- og
omsorgstjenesten i kommunene kan og skal yte. Terskelen for å be om hjelp kan
ha blitt lavere. Men den viktigste årsaken til utviklingen er antakelig endrede
tilbud som følge av en rekke helse- og sosialpolitiske reformer siden
begynnelsen 1990-årene: HVPU-reformen, Opptrappingsplanen for psykisk
helse, Helseforetaksreformen og reformer innen rusomsorgen. Disse reformene
har – direkte eller indirekte - gitt kommunenes helse- og sosialtjenester nye
oppgaver. Endringene kan en nå spore i den økende andelen yngre
tjenestemottakere. Skal en dømme etter hva slags helseproblemer som er mest
utbredt blant disse tjenestemottakerne i dag, og bruker en dette som en indikator
på årsaker til utviklingen, så ser Opptrappingsplanen for psykisk helse ut til å
være den viktigste enkeltstående drivkraften. | no |
