Instruksjonssensitivitet og betraktning av sosiale scener i statiske bilder hos barn med autismespekterforstyrrelser

Abstract

NORSK: Autisme og autismespekterforstyrrelser (ASD) er en gruppe lidelser med en grad av felles kjennetegn eller avvik som er gjennomgripende, i forhold til hvordan hvert enkelt individ fungerer i hverdagen. Kjennetegnene dreier seg om kvalitative avvik i sosialt samspill og kommunikasjonsmønster, og ved et begrenset, repetitivt atferdsmønster. Denne gruppen må, som resten av befolkningen, forholde seg til medier og medieteknologi. Studier har vist at ASD-gruppen betrakter sosial visuell informasjon annerledes, for eksempel ved å se mindre enn normalt på ansikter og øyne. Dette kan gjøre det vanskelig å forstå sosiale koder og emosjoner som formidles gjennom TV, film, spill og kommersiell læringsbasert programvare. Vi har undersøkt ASD-gruppens blikkatferd i forhold til statiske sosiale scener gjennom eksperimentelle studier. Blikkatferden ble målt ved hjelp av eyetracking. Med denne teknikken kan man med stor nøyaktighet finne ut hvor en person søker informasjon i en visuell scene, avsløre forskjeller og gi innsikt i deltakernes strategier. Vi ønsket å undersøke i hvilken grad instruksjonen som ble gitt under de ulike delene av forsøket påvirket blikkatferden. Dette spørsmålet var motivert av enkelte motstridende funn fra lignende studier. I tillegg ville vi undersøke om ASD-gruppen kunne oppnå en tilnærmet normal blikkatferd, gitt at de fikk en instruksjon som i stor grad kunne hjelpe til med å avgrense bildesøket. Stimulimaterialet bestod av 3 serier stillbilder med et varierende antall personer i sosial interaksjon, arrangert på en måte som gjorde de mer eller mindre visuelt tydelige. Enkelte objekter ble bevisst plassert som distraktorer, for å konkurrere om oppmerksomheten. Resultatene viser at testbetingelsene er av avgjørende betydning for blikkatferden til forsøkspersonene, når det gjelder å avgrense visuelle søk innenfor sosiale scener. Vi påviste også en signifikant mellomgruppeeffekt i forhold til tid brukt utenfor definerte områder av betydning. ASD-gruppen brukte signifikant mer tid på å betrakte de delene av stimulimaterialet som hverken inneholdt ansikter eller distraktorer. Resultatene tyder på at gruppeforskjellene er systematiske. Vi fant ikke statistisk støtte for en normalisering av blikkatferden som følge av passende instruksjoner. Det reises flere spørsmål knyttet til begrensende faktorer ved eyetrackingeksperimenter på ASD-gruppen, og noe av denne diskusjonen vil være mulige temaer for videre forskning i forlengelsen av denne studien.

ENGELSK: Autism and Autism Spectrum Disorders (ASD) are a group of disorders with a certain degree of common pervasive characterizations or abnormalities, in respect to each individual's functioning features on a daily basis. Common features are qualitative abnormalities in reciprocal social interactions and in patterns of communication, and by a restricted, repetitive pattern of behaviour. Studies have shown that the ASD group view social visual information in a different manner, for example by less than normal gaze time on faces and eyes. This can lead to difficulties interpreting social codes and emotions transmitted through television, films, games and commercial educational software. We have investigated the gaze behaviour of the ASD group in relation to statical social scenes through experimental studies. The gaze behaviour was measured by the means of eye-tracking. Using this technique, it is possible to determine the areas of a visual scene, in which a person is seeking information, detect differences and provide insight into the participant's strategies. We wanted to investigate to what extent the instructions given, during different phases of the experiment, influenced the gaze behaviour. This question was motivated by some conflicting findings from similar research. Additionally, we wanted to investigate whether the ASD group could be able to achieve an approximately normal gaze behaviour, given that they recieved instructions that limited the visual search extensively. Stimuli consisted of 3 series of still images, containing a varying number of persons engaged in social interaction, arranged in a manner that made each person more or less visually salient. Some objects were deliberately placed into the scene as distractors, in order to achive attentional competing features. Results show that the testing paradigm have great impact on the participant's gaze behaviour regarding a limitation of the visual search in social scenes. A significant betweengroup effect was detected regarding time spent outside predefined areas of importance. The ASD group spent significantly more time viewing parts of the scene not containing faces or distractors. The results indicates systematic between-group differences. No statistical support could be found in favour of gaze behaviour normalization on the basis of proper instructions. A number of questions were raised regarding limiting factors in conjunction with eye-tracking experiments on the ASD group, and parts of this discussion are possible topics for further research succeding this study.