| dc.description.abstract | Jeg har valgt å skrive denne oppgaven fordi jeg lenge har hatt interesse for hva som faktisk skjer i hjernen når noen blir avhengig av for eksempel rusmidler, sukker, nikotin, spill, alkohol og for eksempel ”junk food”, slik av så eksempel på i dokumentaren ”Super size me” fra 2004 av Morgan Spurlock, som endte med å føle ubehag om han ikke fikk spise ”junk food”. Hva er det som får er mor til og tilsynelatende slutte å bry seg om sitt eget barn? Hvorfor føler noen et veldig velbehag når de får i seg sukker, og hvorfor er det noen som spiller bort massevis av penger? Dette er spørsmål jeg har spurt meg selv flere ganger, og nå skal jeg endelig få muligheten til å se om jeg finner et svar. Etter å ha vært i psykiatri praksis på en rusinstitusjon, sett dokumentarer på TV og lest artikler om temaet har jeg lært at det er kjemiske prosesser i hjernen som blir satt i gang, jo lengre, for eksempel rusmisbruket pågår, jo større blir påvirkninger på hjernen. Og påvirkningen krever tid, vilje og ressurser for å reversere. Jeg har sett dokumentarer som hevder at det er likheter mellom det som skjer i hjernen hos en rusmisbruker, spilleavhengig, treningsnarkoman, sexavhengige o.l. Hjernen blir etter lang tids påvirkning stimulert slik at produksjon av dopamin avtar og de trenger en ytre faktor for å øke denne produksjonen igjen. Dette får oss til å føle velbehag ovenfor denne spesielle adferden og vi ønsker å gjenta denne adferden. Ut fra dette tenker jeg at det burde være mulig å erstatte denne adferden med en annen adferd, som også vil påvirke dette belønningssystemet, f.eks. fysisk aktivitet. I dag vet vi at en treningsnarkoman setter i gang liknende prosessene i hjernen som en rusmisbruker. | en |
