Har du tenkt på at alle de honnørordene som vi brukte på Rosenborg, nå passer best på Brann? Det undrer Adresseavisens Kjetil Kroksæter.
Av: Kjetil Kroksæter
...
I dag er det Brann som ligner mest på det Rosenborg vi var vant til å beundre. Det er Brann som helt bevisst og systematisk kjøper spillere etter roller. Fra den dagen Jan Gunnar Solli kom dit, har han vært rendyrket i den samme rollen. Det ga ham den tryggheten som kanskje ble utslagsgivende for at karrieren skjøt fart igjen.
Nå er det Brann som spiller med en lett gjenkjennelig struktur fra kamp til kamp, det er Brann som satser på kontinuitet, det er Brann som utgjør stammen i landslaget, det er Brann som er nærmest å oppfylle Rosenborgs formålsparagraf om offensiv og angrepsvillig fotball. Legg merke til at det er Brann som maler og maler til de får hull på byllen, og nå er det alltid Brann som vinner til slutt. I det hele tatt er det Brann som ser ut som de gjør mest rett om dagen.
Det bør gi grunn til ettertanke på Lerkendal.
Hva som gikk galt, skal vi ikke ha skråsikre meninger om. Kanskje var Rosenborg litt for gjerrige i en periode? Hvis det bare var penger det sto på da både RBK og Brede Hangeland ønsket en overgang, så er det lett å fastslå at det ble en kostbar sparing. Samtidig skal Rosenborg ha ros for at klubben var bevisst på ikke å være pris- og lønnsdrivende i et opphetet marked.
I mange år var det slik at andre klubber kom til Lerkendal for å lære, både norske og utenlandske klubber gjorde det. Rosenborg var lenge innadvendte på grensen til selvgode, så ble de febrilsk søkende. Nå stakes forhåpentlig en stødig kurs.
Bergenserne har for øvrig dratt til København, klubben som har overtatt RBKs lederrolle, for å hente inspirasjon til å ta enda et steg.