12 år etter at Norges tekniske høgskole og Den allmennvitenskaplige høgskolen ble slått sammen til NTNU er det lite som vitner om et helhetlig universitet. I dag er det fremdeles stor forskjell på Dragvoll og Gløshaugen. På individnivå kan man fleipe om stereotypiske kleskoder og politisk standpunkt. På systemnivået er også tendensen synlig. I år må SVT-fakultetet bruke 28 millioner av egen lomme for å få endene til å møtes.
For 2006 og 2007 mistet NTNU 90 millioner i bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet, og det er blitt kuttet over hele linjen. Fag på Dragvoll skrapes til beinet, og det vanskelig å forstå at det skal kunne kuttes mer.
NTNU har som mål å være blant de ti beste universitetene i Europa innenfor teknisk-naturvitenskapelige fag innen 2020. Dette er ingen billig affære. Små klasser, tett oppfølging av studenter og utstrakt laboratorievirksomhet koster mye. Et sted må disse pengene komme fra, og når budsjettet skal gjøres opp i år, er det nok en gang studier ved Dragvoll det går ut over.
Departementet bevilger penger etter hvor mange studiepoeng studentene produserer. I et økonomisk perspektiv er det i NTNUs interesse å ha mange studenter som produserer poeng mens de bruker minimalt med ressurser.
Selv om fagene på Dragvoll kan være krevende, er de likevel billige i drift. Å samle 300 personer