for sent. Unntakstilstanden i Norge begynte 6. oktober. 26. oktober 1942 ble 26 menn arrestert og sendt til Falstad som var en såkalt forbedringsanstalt. Alle ungdommer som ikke kunne sendes i fengsel, gutter spesielt, ble arrestert og sendt til Falstad eller andre steder i Norge. Det fantes en god del slike plasser, hvor man rett og slett ble oppdratt til å oppføre seg bedre i samfunnet. Alle vaktene der var oppdratt av Hitler jugend. Allerede som barn gikk de rundt med uniformer og Hitler-merker og lærte å slå og drive eksersis på sin spesielle måte. Da var det spesielt jødene det gikk ut over. De begynte som Hitler jugend, meldte seg frivillige som nazistenes hjelpere og var rundt omkring og gjorde kvalm i Tyskland. Hitler jugend var blant de mest aktive under Krystallnatten (natten mellom 9. og 10. november 1938 da nazistene raserte jødiske butikker og synagoger i flere tyske byer journ.anm.) Det samme hendte jo delvis i Norge, men i mindre format. De kom hit som vakter etter at de hadde vært i Hitler jugend en periode. Så ble de opptatt i Hitlers spesialtropper, SS. De var hans beste soldater, men også de råeste.
– Fant tyskerne jødene tilfeldig, eller var det folk som anga jøder?
– De ble nok angitt. Alle visste jo hvem som var jøder. Med så små forhold som vi hadde i Norge behøvde man ikke gå med noe merke. Er du født jøde, altså hvis din mor eller bestemor er jøde, så er du jøde automatisk.
– Var det ingen i det vanlige, norske politiet som forsøkte å hjelpe dere?
– Nei. De var jo veldig dumme. Det var en gårdsplass her utenfor andre etasje. Vi bodde i tredje etasje, min bror, min mor og jeg. Min far døde da jeg var elleve år gammel. Jeg kunne jo stukket av, ut på baksiden. Men de ble med meg opp på soveværelset og passet på at jeg ikke kunne stikke av. Hos noen andre satt to politibetjenter i to timer og ventet på at de skulle komme hjem. Det var norsk politi i vanlig uniform. I januar 1942 ble alle jødiske menn over 15 år innkalt til Trondheim fengsel fordi de skulle få oversikt over navnene. Listen ga de til tyskerne. På den måten visste tyskerne nøyaktig hvor vi bodde, hvem som var der og så videre. Dette fikk tyskerne av norsk politi. Hadde de ikke gjort det, så hadde folk som bodde på hytter i Bymarka og andre steder kommet seg unna.