i en «kinosal» to ganger i uken krever ikke mye ressurser. Når det i tillegg kuttes i antall seminarer blir det ikke mange timer undervisning bak hvert studiepoeng. For dragvollstudentene blir det dessverre ikke stor forskjell på å være student og bibliotekvanker. Dette står i sterk kontrast til kvalitetsreformens intensjon. Der står det at studentene skal ha krav på bedre utnyttelse av studieåret, forpliktende studieplaner og bedre veiledning.
I fjor skrev Under Dusken om de såkalte «44-fagene». Dette er fag ved Dragvoll der det angivelig ikke kreves mer enn en bussbillett til eksamen for å stå. Felles for disse fagene var at de hadde flervalgseksamen, en eksamensform som er en konsekvens av stramme budsjetter. I følge kilden fra nevnte sak kunne man fint stå i disse fagene uten å se på annet enn emnenavnet. For NTNU som bedrift betyr dette penger i kassa. Som utdanningsinstitusjon er det uheldig da det er diskutabelt hvorvidt slike eksamener måler studentens kunnskap.
En trenger ikke lete lenge for å finne flere eksempler på kutt som ikke går i dragvollstudenters favør. Tidligere hadde alle fag ved institutt for statsvitenskap og sosiologi to oppgaver i semesteret. Fra høsten 2006 sluttet instituttet med det. Da blir det vanskeligere å følge opp intensjonen til Kvalitetsreformen.
Den siste tiden, i forbindelse med Stjernø-rapporten og det økende antallet universiteter i landet, har det vært en debatt om hva et universitet skal være. Satt på spissen er Dragvoll Norges tekniske høgskole sitt alibi for å kunne kalle seg et universitet, og ikke en høyskole.
Dragvollstudentene produserer studiepoeng som gir NTNU penger, men blir ikke tilgodesett ved budsjettildelingen. Mulig er det slik det må gjøres om NTNU skal bli internasjonalt fremragende i 2020. Synd det går utover tusener av studenter.