LOADING

Innledning

Innledning

Table of Contents

1983-84 ble det av Kirke- og undervisningsdepartementet i Norge utarbeidet en Stortingsmelding som behandlet spørsmålet omkring bruk av IKT i den norske skolen. Da var det 6 år siden Apple Computer introduserte den første kommersielt tilgjengelige personlige datamaskin, Apple II (1977). Før denne maskinen ble introdusert var det gjort spredte forsøk med IKT i skolen basert på sentrale maskiner med tilkoblede terminaler. Det mest kjente systemet av denne typen, utviklet av Control Data i Minneapolis, var PLATO (Programmed Logic for Automatic Teaching Operations). Ca. 1983 begynte det imidlertid å bli mulig å basere seg på personlige datamaskiner i og med at forholdet mellom pris og ytelse på datamaskinene ble av en slik størrelsesorden at det var interessant å vurdere utstrakt bruk av dem i undervisningen. Det er innholdet i denne stortingsmeldingen (Stortingsmelding nr. 39, 1983-84, IKT i skolen) som markerte starten på det som har skjedd i Norge innen dette området. Det har siden kommet flere stortingsmeldinger om dette emnet.

Siden den gang har problemstillingen endret seg. Mens IT den gangen var noe nytt og spennende, er det idag, i hvert fall i Norge, et dagligdags hjelpemiddel i hverdagen. Det er ikke lenger spørsmål om man skal bruke IKT (Infomasjons- og Kommunikasjons-Teknologi) i undervisningen. IKT er et moderne hjelpemiddel som har en naturlig plass i skolen som andre mer tradisjonelle hjelpemidler som tavle, bøker, overheadprosjektør o.l. Spørsmålet er på hvilken måte teknologien best kan utnyttes i en undervisningssituasjon, både av læreren når han tilrettelegger sin undervisning (datastøttet undervisning), og av eleven når hun tilrettelegger sin læring (datastøttet læring). Det er også et utbredt samarbeidsverktøy i næringslivet (CSCW - Computer Supported Cooperative Work), og bør også være det i skolen (CSCL - Computer Supported Cooperative Learning). I 2006 innføres “Kunnskapsløftet” - en revisjon av fagplanene der IT som fag langt på vei fjernes og der det allerede fra barneskolen innføres målformuleringer som innebærer at man må introdusere IT som verktøy tidlig i skolen. Allerede etter andre klasse i barneskolen forutsetter læreplanen at elevene skal ha brukt tekstbehandling og pedagogisk programvare for tekstlæring. Etter 4. årstrinn skal elevene ha gjort søk på internett, brukt tekstbehandlng, jobbet med pedagogisk programvare innen geometri og jobbet med enkel bildebehandling. Det er først i 2. klasse i v.g.skole at man får muligheten til å velge IT som fag.

Det er ingen selvfølgelighet at man skal bruke IKT i skolen. Det er bare et hjelpemiddel som mange andre. Det bør ses på som et av mange verktøy man har tilgjengelig i læringssituasjonen. Det er imidlertid etter hvert blitt et så anvendt verktøy i samfunnet, og har en så stor innvirkning på hvordan samfunnet fungerer, at det er naturlig at det får en sentral plass i skoledebatten. “Kunnskapsløftet” forutsetter nå at IT brukes som verktøy helt fra 1. klasse i barnetrinnet. I målformuleringene brukes ikke ord som kan eller bør, men skal. Man har dermed ikke noe valg. Elevene skal bruke IT. Imidlertid må man være klar over at som andre verktøy egner det seg bedre til noen ting enn til andre. Kanskje vi allerede har godt egnede verktøy som ikke behøver å byttes ut? Det er f.eks. ikke gitt at en strømlinjeformet presentasjon laget f.eks. i PowerPoint eller et annet tilsvarende verktøy er bedre enn en interaktiv tavlepresentasjon der læreren tegner på tavla. En datamaskinbasert presentasjon er så godt som alltid lineær uten muligheter til å ta avstikkere, slik at man blir bundet til en planlagt sekvens. Dette kan være behagelig for læreren, men det er ikke sikkert at det er bedre for elevene. I en tradisjonell tavlepresentasjon kan læreren justere seg underveis, og lettere ta hensyn til spørsmål fra elevene. Slik blir en tradisjonell tavle-presentasjon mer interaktiv, og mer “spennende” sett fra elevenes side. Man må også tenke gjennom fagplanene i de forskjellige fagene. Er det ting vi ikke underviser i fordi det er vanskelig å gjøre med de tradisjonelle verktøyene? Kan det nye verktøyet gjøre det mulig å undervise i dette? Innfører bruken av IT nye skiller i skolen? Er det ressurssløsing - koster det mer enn det smaker? Hvor mye tidsressurs skal vi akseptere at det spiser? Som man ser er det mange ting som skal tas hensyn til i diskusjonen om bruk av IKT i skolen. I dette kompendiet vil jeg komme inn på mange av disse spørsmålene.

5 bruksområder for IKT i skolen.

  1. hjelpemiddel i undervisningen i tradisjonelle fag.
  2. undervisning i informatikk.
  3. faglig relevant opplæring i yrkesfag.
  4. undervisningstilbud til elever bosatt langt fra undervisninggsstedet (fjernundervisning - eller fjernlæring, avhengig av ståsted).
  5. hjelp til uføre elever.

I diskusjonene omkring denne problemstillingen blandes ofte punkt 1 (hjelpemiddel i undervisningen i tradisjonelle fag) og punkt 2 (undervisning i informatikk) sammen. Man hører gjerne utsagn som “skolen må få datautstyr slik at elevene kan få opplæring i data”. Det er ikke automatisk gitt at elevene skal ha “opplæring i data” (dette er forresten språklig ukorrekt - data er data, IKT er elektronisk behandlig og overføring av disse dataene - uttrykket “opplæring i data” har ingen mening). For en bedrift er IKT et hjelpemiddel som forhåpentligvis fører til økt effektivitet for de ansatte. De ansatte får ingen “opplæring i data”, men kurs i hvordan de skal bruke spesifikke programpakker som de bruker i jobben sin slik at de kan utføre den mer effektivt. På den samme måten er IKT i skolen et hjelpemiddel for elevene som skal sette dem i stand til å gjøre jobben sin bedre, noe som er også er fokus for “kunnskapsløftet”. Men mens man i næringslivet kan måle effektivitet i økt lønnsomhet, er det vanskelig å definere entydig hvordan man skal mål effektivitet i skolen - er det utelukkende karakterene som skal måles, eller skal man ta med effekter som økt trivsel, bedre evne til samarbeid, bedre sosiale kunnskaper o.l.? Det er ikke automatisk gitt at disse effektene gir seg uttrykk i målbart bedre karakterer. Dessuten kan det være vanskelig å spore disse effektene direkte tilbakle til en årsak.

Likevel er det dette som må være målestokken når man vurderer IKT som hjelpemiddel i skolen - lærer elevene det de skal bedre; blir karakterene bedre; blir trivselen bedre; blir motivasjonen bedre osv. Dette kan imidlertid ikke enkelt måles med de verktøyene vi har brukt til dette tidligere (prøver og eksamen).

Hvis elevene i tillegg får generell kunnskap om ITK er dette selvfølgelig positivt, men det er i utgangspunktet ikke det det dreier seg om. Hvis man skal ha opplæring i IKT må dette inn som et eget fag. Opplæring i bruk at IKT er en annen sak, og hører, som kunnskapsløftet peker på, inn i det vanlige arbeidet i de forskjellige fagene skolen.

Noe annet som ofte skjer i diskusjoner omkring IKT i skolen er at man har et alt for sterkt fokus på dagens teknologi. Teknologien utvikler seg imidlertid, og spesielt innen IKT er utviklingen rask. Mens man for noen få år siden brukte ISDN hvis man skulle ha tilgang på internett på skolen, kan man idag regne med at skolen i det minste har ADSL. Også innen maskinvare og OS-teknologi skjer det mye. Det er vanskelig å spå, spesielt om fremtiden (som en kjent forfatter har sagt), men vi kan være rimelig sikre på at de teknologiene vi har tilgjengelig om 5 år er anderledes enn det vi har idag. Derfor er det svært uheldig å bare fokusere på dagens situasjon når man snakker om hva man skal bruke i skolen. Man må planlegge på lang sikt, selv om det kan være vanskelig. Å låse skolene til spesifikke teknologier og systemer fordi det er disse som er mest vanlige idag er svært uheldig.

Et eksempel (som forhåpentligvis illustrerer dette) kan være hvordan mange skoler til langt utpå 1990-tallet insisterte på å bruke Word Perfect for MS-DOS fordi “det er det elevene kommer til å bruke når de skal ut i arbeidslivet”. Det finnes mange fler eksempler som vil bli kommentert senere i kompendiet.

Det er ikke viktig at elevene lærer å bruke Word Perfect, Word, Pages eller en annen tekstbehandler, men at de lærer hvor praktisk det er å bruke tekstbehandling, hvordan tekstbehandling kan brukes til å forbedre skriveprosessen, samt å få hjelp til å finne en tekstbehandler som passer dem.

Et annet element i denne diskusjonen er den holdningen man ofte møter at alle skal bruke det samme. Det er ingen grunn til å tro at det finnes en tekstbehandler som passer alle. Elevene må stå fritt til å bruke den tekstbehandleren (det regnearket, det OSet, den databasen etc…) som passer dem best. Dette stiller imidlertid store krav til systemene som benyttes, og til lærerne.

Det er viktig at man bruker hjelpemidler som formidler prinsippene på en slik måte at man kan ta dem med seg og anvende dem på andre verktøy når man får bruk for det. Den fokuseringen man ser på spesifikke verktøy og at opplæring i IKT i stor grad fokuserer på å bli operasjonell på en spesiell programpakke er svært uheldig. Derfor vil jeg i dette kompendiet nevne interessante programpakker, men ikke i detalj beskrive hvordan disse fungerer. Dette er ikke en bok om et eller annet verktøy, men et forsøk på å gi en oversikt over problemområdet.

Selv om det i dag forutsettes i lærerplanene at man skal bruke IKT i undervisningen kan det likevel være lurt å stille seg spørsmålet hvorfor man skal benytte IKT i skolen. Datamaskiner er et (relativt) nytt hjelpemiddel, og det er viktig å vurdere dette nye hjelpemiddelet ut fra kriterier som er relevante i en undervisningssammenheng. Det man ønsker må være å tilføre undervisningen noe som kan føre til at undervisningssituasjonen for elevene blir bedre. Man må altså evaluere hjelpemiddelets potensiale for å lette elevenes innlæringssituasjon. I tillegg til dette må man vurdere IKT som et eget fagområde, og se hvor relevant det vil være å undervise i denne.

IKT setter et sterkt preg på samfunnsutviklingen og skolen må selvfølgelig ta hensyn til dette. IKT brukes mye i arbeidslivet og selv om arbeidslivet og skolen har svært forskjellige målsetninger er det liten grunn til å tro at noe som ses på som effektivt i arbeidslivet ikke skal ha et potensiale i skolen. Tilgjengeligheten av opplysninger er større enn noen gang tidligere, og samfunnsstrukturen, f.eks. bosetningsmønsteret influeres. Måten skolen fungerer på vil også påvirkes, samtidig med at den kunnskapen som skolen formidler vil endre karakter. Mens det tidligere var viktig at elevene fikk faktakunnskaper fordi slik kunnskap kunne være vanskelig tilgjengelig, er det nå viktigere å lære hvordan man kan finne fram i all den kunnskapen som er tilgjengelig og at man lærer å sortere ut det som er viktig. Kildekritikk har alltid vært viktig, men mens man tidligere hadde et hierarki av godkjenningsinstanser som var ansvarlig for det som ble trykt kan hvem som helst i dag skrive og publisere hva som helst på internett. Denne informasjonen er lett tilgjengelig for alle.

Det er viktig å komme fram til en balanse her. Selv om informasjonen er tilgjengelig vil man alltid måtte besitte kunnskap for å kunne diskutere og trekke konklusjoner, noe som er sentralt i all læring. Derfor må man ikke renonsere på faktakunnskapen og faktalæringen og fokusere entydig på faktainnhenting.

Man kan så diskutere hvordan IKT bør tas i bruk for å gjøre elevene oppmerksomme på dens innvirkning på samfunnet. Man kan sette i gang en opplæring i bruk av IKT og undervisning i informatikk som fag. Da blir det viktig å se på lover og avtaler, samt de problemer /fordeler/ulemper som knytter seg til innføringen av teknologien i samfunnet. En måte å få innblikk i dette på, og som kunnskapsløftet legger opp til, er å selv bruke teknologien aktivt. På den måten vil man fort se hvilke styrker og svakheter den nye teknologien har. Som nevnt tidligere er det svært viktig at man ikke binder seg til spesielle løsninger. Det er prinsippene som er viktig. Derfor bør man fokusere på datatypene, og se på programmene som det de er, nemlig verktøy til å manipulere disse dataene. Hvis man kan benytte standard datatyper, blir det ikke nødvendig å være så opptatt av akkurat hvilken applikasjon man anvender. Dermed kan man lettere fokusere på prinsippene og ikke bli så opptatt av hvilken applikasjon man benytter. Da kan man også lettere bytte applikasjoner hvis man finner noe som fungerer bedre enn det man allerede har.

Det er mange sider ved samfunnet som vil påvirkes av den teknologien som utvikles i dag. Utviklingen går stadig raskere, og vi har i dag datamaskiner med helt andre egenskaper enn man kunne forestille seg selv for bare et par år siden. Spesielt på kommunikasjonssiden ser vi store endringer. I løpet av kort tid vil det f.eks. være svært aktuelt å tilbringe mer tid hjemme, og stå i kontakt med kontoret via datakommunikasjon. Dette vil kunne føre til store endringer i bosettingsmønsteret og i transportbehovene.

Man kan tenke seg at det kan være fare for nye skiller grunnet forskjellig kunnskapsnivå. En av skolens viktige funksjoner er å forsøke å sørge for at alle får de samme mulighetene til å utvikle seg. Derfor blir det nødvendig at alle elever får muligheten til å benytte IKT. I denne sammenhengen skal IKT være et hjelpemiddel, og ikke noe mål i seg selv. Det er viktig at brukerne av teknologien lærer seg å stille krav til den og ikke bare tilpasser seg det som man blir tilbudt. Hvis det man tilbys ikke er godt nok, skal man la være å bruke det! Det er ingen problemer idag å skaffe seg systemer som gjør at "alle" kan utnytte det verktøyet man har fått. Det er nok av verktøy som er såpass enkle i sin utforming at de aller fleste kan ta dem i bruk til enkle ting. Da skal det samtidig også sies at det finnes nok av verktøy som definitivt ikke er enkle nok til at man kan bruke dem uten opplæring. Man skal ikke være nødt til å bli "dataekspert" for å kunne bruke IKT på skolen.

Noen vil ønske å få en utdanning innen IKT, og for disse bør dette eksistere som et mulig fagvalg. For alle de andre vil de normalt ha bruk for å lære å bruke IKT innen de fagområdene som de utdanner seg i. Det er da viktig at de lærer på hvilken måte IKT kan benyttes innen f.eks. sosialøkonomi. Siden programvaren endrer seg kontinuerlig er det viktig at elevene lærer prinsipper samt å stille krav til den programvaren de skal bruke. De "standardene" som benyttes i næringslivet kan ha kort levetid, slik at en aldri vil kunne tilpasse undervisningen eksakt hva som brukes. På PC-siden har man siden 1990 gått fra DOS 6.0 via Windows 3.0/Win95/Win98 /WinME /Windows NT/Windows 2000/Win XP og i 2007 vil Microsoft introdusere Vista. Dette er 9 forskjellige operativsystemer på 15 år. Når elevene skal ut i arbeidslivet er sannsynligheten stor for at standardene har endret seg. Derfor må det ut fra disse argumentene være viktigere å undervise prinsipper enn å til enhver tid skulle være høyaktuell i program/maskinvarevalg. Dette er et poeng som ofte overses i diskusjonen når man snakker om hva skolene skal velge. Det er viktig at systemet er i stand til å illustrere de generelle poengene man ønsker å få fram.

Ved bruk av IKT skal elevene få en enklere innlæringssituasjon, samtidig med at det kan frigjøres lærertid til omsorg for elever som trenger mer hjelp. Stoff skal kunne læres på nye, forhåpentligvis bedre måter. Det kan bli enklere å differensiere, og det kan bli enklere å utnytte tverrfaglighet. IKT har i seg muligheter som ikke tidligere har vært tilgjengelig. Det er svært fleksibelt og kan benyttes i svært mange forskjellige sammenhenger.

Når det gjelder på hvilken måte dette hjelpemiddelet skal benyttes er det stor dissens. Det er mye ugjort når det gjelder forskning på dette feltet. Blant annet er det mye som tyder på at den tradisjonelle skoleformen med elevene oppdelt i klasser i klasserom der man driver med adskilte fag gjør det vanskelig å utnytte de spesielle egenskapene IKT har i undervisningen. Det er også mange oppfatninger om hvordan man lærer, altså pedagogiske og psykologiske teorier. Hvilken man selv deler vil påvirke utformingen av de programmene man velger å benytte i sin undervisning. Dette kan man noen ganger se når man sammenligner programvare som er utviklet i forskjellige land, der man har forskjellige oppfatninger om pedagogiske teorier.

Hvorvidt bruk av IKT vil frigjøre lærertid er usikkert, men hva læreren bruker tiden sin til vil utvilsomt endre seg. Undervisning der man benytter IKT i utstrakt grad vil nødvendigvis kreve stor aktivitet fra elevenes side, noe som vil kreve stor grad av veiledning fra lærerens side. Forhåpentligvis vil veiledningen dreie seg om det faglige, og ikke om hvordan man skal få systemene til å fungere.

IKT kan gi økte muligheter for funksjonshemmede. Det finnes imidlertid mange forskjellige funksjonshemninger. Det kan f.eks. være vanskelig å se hvordan elever med sterk synshemning får et bedre opplæringstilbud gjennom bruk av datamaskiner som benytter små ikoner på skjermen for å formidle sitt budskap. Elever med motoriske problemer er kanskje heller ikke hjulpet med systemer som krever nøyaktig manøvrering av en markør på skjermen. Det arbeides imidlertid med disse problemene, slik at man etter hvert vil se løsninger som forenkler bruken av maskinene også for disse gruppene. Det ligger likevel et potensiale for å avhjelpe mange funksjonshemninger i bruk av IKT. Lærerne kan få bedre tid til å ta seg spesielt av elever som trenger det mest. Undervisningen bør lettere kunne tilpasses funksjonshemningen, og det vil forhåpentligvis kunne bli enklere å integrere funksjonshemmede i vanlige klasser. På dette området vil bruk av IKT kunne åpne nye muligheter med sin fleksibilitet og sine spesielle egenskaper. Mange program som benyttes kan tilpasses den funksjonshemningen eleven har og læreren kan få muligheten til å bruke mer av sin tid hos den som trenger det mest. For at dette skal fungere må det eksistere programvare og utstyr som er tilpasset den aktuelle elevens funksjonhemning. Dette betyr i praksis at man må utvikle program som er spesialt tilpasset en elevs funskjonshemning; man må lage generelle programmer med muligheter til tilpassing til hver elevs spesielle handicap. Markedet for slike program er imidlertid svært lite, slik at det er problematisk å overlate dette til markedskreftene.

Konklusjon

IKT har et potensiale for å revolusjonere skolen, men dette potensialet er ikke realisert ennå. Joseph Weizenbaum har sagt at “Datateknologien kan virke konserverende og ikke revolusjonerende” og Seymour Papert etterlyser det han kaller et “megachange” innen læringen. I disse utsagnene ligger en etterlysning av den revolusjonerende bruken av datateknologien. Hvis man bare bruker den til å etterligne det man har gjort før i stedenfor å lete etter nye måter å arbeide på vil man bare sementere eksisterende arbeidsmetoder. Et eksempel på dette kan være å lage datamaskinbaserte presentasjoner. Da flytter man den tradisjonelle måten å undervise på inn i maskinen ved at man erstatter en tradisjonell tavlegjennomgang av stoffet med en elektronisk versjon. Dette kan være mer effektivt for læreren bl.a. fordi han lett kan “snu bunken” neste år, men det er ikke sikkert at det er mer effektivt for eleven. Man bare gjør det man alltid har gjort, men ved hjelp av et nytt verktøy. Det blir litt mer “fancy” - man kan bruke effekter som animasjon o.l. til å understreke ting og læreren kan dermed kanskje oppfatte det som om man gjør noe nytt, men man gjør egentlig ikke noe annet enn det man alltid har gjort.

For øyeblikket vet man for lite om hvordan man kan bruke IKT i undervisningen. At bruk av IKT vil kunne føre til en vesentlig endring i den måten skolen er organisert på er imidlertid hevet over enhver tid. Dette verktøyet passer i mange henseender dårlig inn i den tradisjonelle norske skolen. Derfor må man være villig til å gjøre endringer i skolens organisasjonsform og i sine egne undervisningsmetoder. Det er også et spørsmål om hva man skal legge størst vekt på. Den enkle løsningen er å opprette fag innenfor IKT (valgfag/linjefag) og si at man dermed har innført IKT i skolen. Spørsmålet er imidlertid om en slik ressursbruk gir det beste utbyttet for elevene, og denne tankegangen har man forlatt i kunnskapsløftet.

Man kan også se for seg en endring i fagenes innhold. Man må trekke inn andre måter å undervise på, dermed vil det også kunne dukke opp emner man ikke tidligere har undervist. I hvor stor grad er det man underviser avhengig av de metodene man har hatt til rådighet for å gjennomføre undervisningen? En del nye ting må undervises, noe som fører til en øking av pensum, og dermed må vi vurdere hva som skal forsvinne. Kunnskaper som dreier seg om å finne fram i elektronisk lagrede opplysninger blir viktig, samtidig med at datamaskinenes virkemåte/nettverk må læres hvis man ikke klarer å tilby gode nok systemer. Undervisningen må kanskje i større grad enn i dag baseres på prosjekter. Dette bl.a. fordi man må involvere elevene i noe de kan få et forhold til for å holde motivasjonen oppe.