Former for IKT i skolen
Table of Contents
Undervisning om IKT.
Dette er det tradisjonelle datafaget i skolen. IT er et fag som bare blir viktigere og viktigere, og selv om systemene blir enklere og enklere å bruke, blir de tilsvarende mer og mer komplekse å konstruere. Derfor bør absolutt IT eksistere som et eget fag i skolen. Bruk av IKT er imidlertid noe annet, og slikt bør man lære gjennom praktisk bruk i de andre fagene. Faget har ikke mye å gjøre i de lavere klassetrinn, men det bør være mulig å tilby det som valgfag for interesserte. Det er imidlertid misforstått å tro at det er absolutt nødvendig å kunne mye om dette for å kunne klare seg i et moderne samfunn. Man er omgitt av IKT i dagliglivet, men her er den usynlig for de fleste - man vet ikke at den er der. Man må ikke glemme at IKT skal være et hjelpemiddel for å gjøre ting lettere - ikke vanskeligere. I det siste er det fokusert mye på brukerne av datasystemene, slik at systemene stadig blir enklere og enklere å bruke. Dermed blir behovet for detaljkunnskaper om IKT mindre for den vanlige brukeren. På den andre siden blir det stadig mer komplisert å utvikle systemene. Dette fører til at det stilles stadig større krav til systemutviklerne, og disse må få økt sin kompetanse. Dette er imidlertid et mindretall. Man må derfor vurdere hvor det er mest fornuftig å sette inn størsteparten av ressursene.
Når man setter i gang slik undervisning er det svært viktig at man fokuserer på prinsipper og benytter åpne standarder der dette er mulig. Dette vil gjøre elevene lettere i stand til å tilpasse seg etter hvert som hva som er standard applikasjonene endrer seg. Man gjør elevene en bjørnetjeneste ved å fokusere på operasjonelle kunnskaper i forhold til spesifikke verktøy.
Bruk av IKT som hjelpemiddel.
Her kommer IKT inn som et pedagogisk hjelpemiddel. Dette er den viktigste anvendelsen av IKT i skolen. Det er i denne sammenhengen IKT kan bringe med seg noe kvalitativt nytt og påvirke hvordan skolen fungerer, hvordan lærerne presenterer og legger stoffet til rette, og hvordan elevene arbeider. Verktøyet kan også gjøre det mulig å arbeide på helt andre måter enn tidligere, f.eks. ved å la elevene jobbe med animasjonsfilm og video.
Ved å ta IKT i bruk på denne måten vil man eksponere langt flere elever for IKT, og elevene vil benytte maskinene til noe som de oppfatter som fornuftig ): bruke maskinene slik de blir benyttet i dagliglivet. På den måten kan man gi elevene et realistisk forhold til hjelpemiddelet, samtidig som elevene får muligheten til å komme over evt. "maskinskrekk". Dette forutsetter imidlertid at man har maskiner nok, samt at systemene er utformet på en slik måte at ukyndige kan bruke dem. Hvordan systemene oppfører seg og presenterer seg for brukeren blir altså av den aller største betydning.
Under dette punktet hører også bruk av datakommunikasjon hjemmefra. IKT kan benyttes til å la elever snakke sammen, og innhente informasjon, over lange avstander. Man vil kunne kontakte personer man ellers aldri ville kunne få kontakt med. Kort sagt åpner datakommunikasjon for et vell av muligheter. Imidlertid har det også sine ulemper. Det er vanskelig å verifisere de opplysningene man får, samtidig med at informasjonsmengden blir nesten uhåndterlig stor. Dette vil kreve en ny kompetanse hos elevene, noe som igjen vil måtte påvirke hva elevene lærer og hvordan. Det er ingen ting som tyder på at tilgang på informasjon er læringsfremmende. Faren er at elevene vil bli overveldet av all informasjonen de mottar, og ikke klarer å plukke ut den informasjonen som er relevant. Det snakkes og skrives mye om dette. "Internett" er blitt et nytt moteord. Det er klart at dette kan benyttes fornuftig, men det er også klare farer forbundet med det. Ifølge to undersøkelser gjort i år 2000 henholdsvis i England og i USA tyder mye på at mange unge er i ferd med å gå lei av Internett og “logger seg av” for godt. De blir overveldet av alle effektene som benyttes, og reagerer negativt på all den userøse informasjonen som finnes. Dette er svært synd da internetts potensiale som informasjonskilde dermed blir desimert.
IKT i yrkesudanningen.
For elever som tar en praktisk utdanning, må denne utdanninga være tilpasset den virkelighet man ser i yrkeslivet. Det man lærer i yrkesutdanningen skal være direkte anvendbart i det yrket når man kommer ut av skolen. I mange yrker benyttes IKT i utstrakt grad, og stadig flere kommer til. Ofte kan det være så enkelt som databaseoppslag, f.eks. ved et bilverksted. I andre sammenhenger kan det være snakk om IT-drevne dreiebenker og lignende. Det utstyret som benyttes kan i noen tilfeller være så dyrt og komplisert at skolene ikke vil kunne følge med i utviklingen. Selv om skolene skulle klare å skaffe seg aktuelt utstyr, vil dette ofte være gammeldags etter noen få år. Derfor vil det i praksis være umulig for skolene til enhver tid å benytte det utstyret som finnes i industrien. En mulig løsning på dette problemet vil være å bruke standard datamaskiner, og så utvikle programvare som kan simulere de prosessene som skjer ute i industrien. Det kan her være aktuelt å lage modeller av det aktuelle utstyret og så styre det fra en standard datamaskin.
Neste artikkel
Loading title