LOADING

Undervisning i datateknologi

Undervisning i datateknologi

Table of Contents

Oppfatningene om hva et slikt fag skal inneholde har endret seg gjennom årene. Tidligere har man hatt et generelt orienterende fag omkring IT, gjerne som valgfag enten i ungdomsskolen eller tidlig i v.g.skole. Et slikt fag er nå fjernet fra fagplanene. Imidlertid er det en del sider ved IKT som hører med til almendannelsen.

Skolen bør gi den enkelte elev en forståelse av muligheter og begrensninger ved bruk av datateknologi. Dette punktet ble nevnt spesielt i den opprinnelige stortingsmelding 39 fra 1984. Selv om denne stortingsmeldingen er gammel er ikke dette punktet blitt mindre aktuelt. Dette er et fremdeles viktig å avmystifisere IKT for mange.

Imidlertid tror jeg at en slik forståelse best kan oppnås ved utstrakt bruk av datamaskin, i langt større grad enn det som vil være mulig i et eget fag. Derfor vil man lettere kunne oppnå denne målsettingen hvis man tar datamaskiner i bruk i den vanlige undervisningen i skolen. På denne måten vil elevene oppleve mulighetene (og begrensningene) som datateknologien har. Elevene vil dermed direkte kunne se på hvilken måte de får hjelp i deres daglige arbeid av å bruke maskinene. For at dette skal bli mulig må lærerne bli komfortable med verktøyet og ha kunnskap om hvordan det kan brukes innenfor de fagene man underviser. Dette stiller store krav til både lærerne og de datasystemene som blir benyttet. Samtidig vil det kreve ressurser for å gi lærerne etterutdanning. En slik etterutdanning må ta utgangspunkt i de pedagogiske problemene som kan løses med verktøyet, og ikke bli en “opplæring i data”.

De muligheter og begrensninger man finner ved bruk av datateknologi kan best undervises ved at elevene personlig kommer i kontakt med bruk av datamaskin. Aktiv bruk av datamaskin blir dermed en nødvendighet. Denne generelle egenerfaringen kan som nevnt oppnås ved at man bruker dataverktøy i sine vanlige fag i skolen, men også gjennom undervisning i programmering som eget fag. I tillegg kan/bør man bruke programmering som del av arbeidsformen i andre fag (f.eks. gjennom bruk av regneark og evt skripting i verktøy som støtter denne formen for programmering) samt bruke datamaskiner med ferdig programvare i andre fag. Det vil være umulig (og også meningsløst ) å gi denne egenerfaringen kun innenfor et fag der man skal lære om datateknologi. Derfor er den naturlige konsekvens av denne målsettingen at man vektlegger å legge forholdene til rette for at man kan benytte datateknologi i så mange fag som mulig. Dermed må man finne fram til egnet programvare som kan brukes i de forskjellige fagene. Standardprogram for tall- og tekstbehandling, samt for bilde, lyd og video kan benyttes i de fleste fag, men programvarebehovet stanser ikke der. Man må også skaffe til veie mer fagspesifikke programpakker.

Samfunnet påvirkes av den nye teknologien. Dette må elevene bli klar over slik at de kan ta stilling til disse endringene, og de alternativer som finnes. Det er alt for lett å bare sitte på lasset og bli med. Elevene bør bevisstgjøres denne problematikken. Dette er tema som bør tas opp i samfunnsfagundervisningen.

Noe annet som bør tas opp, enten i samfunnsfag eller livssynsfag, er de etiske sidene ved dagens informasjonstilgang. Dette er aktualisert gjennom den til dels utstrakte nedlastingen av rettighetsbelagt materiale som lyd og video. Muligheten for å jukse ved å “låne” tekster på internett er en annen side av dette.

Man bør også ta opp tema som sikkerhet på nettet. Dette gjelder både personvern (som personsikkerhet ved chatting på nettet) og økonomisk sikkerhet (phishing, sikkerhet ved netthandel o.l.). Andre tema som alle bør ha tenkt gjennom og som alle elever bør ha vært med å diskutere er behovet for å benytte åpne datastandarder.

Mens man tidligere hadde flere fag der man litt halvhjertet prøvde å gi IT-kunnskap er disse nå fjernet i “kunnskapsløftet”. Mens man tidligere hadde 5 fag i v.g.skole, samt muligheten for å definere sine egne valgfag i IT, er nå dette strammet opp til to mer fokuserte fag som kan tas som programfag i 2. og 3. klasse i v.g.skole.

Disse to fagene som kan tas uavhengig av hverandre. IT1 inneholder hovedområdene Digital samtid, Nettsteder og multimedier og Databaser mens IT2 inneholder Planlegging og dokumentasjon, Programmering og Multimedieutvikling.

Programmering er, og vil alltid være sentralt når man skal lære om IT. I tillegg trenger man å kunne en del om utviklingsmetodikk. Med dagens systemer er det ikke vanskelig å snekre sammen små program uten å egentlig gå gjennom noen stor systemeringsjobb først, men å gjøre dette er antagelig å gjøre elevene en bjørnetjeneste. Med den nye faginndelingen gir man et fagtilbud til de som er reelt interessert i IT, og derfor bør disse 2 elementene utgjøre en stor del av disse fagene. I IT1 vil man f.eks. kunne belyse systemeringsproblematikken gjennom å utvikle databaser, samt å analysere og utvikle nettsteder. Det må være sentralt å jobbe mot åpne, systemagnostiske standarder, slik at databaser bør bruke standard SQL, og nettstedene bør utvikles i XHTML med CSS2 og evt programmering i php.

I begge disse fagene vil det være nødvendig å understreke behovene for åpne datastandarder. Open source problematikken bør belyses, og man må sette fokus på ulempene man støter på hvis man overlater eierskapet av datastandardene til enkeltfirma.