Lærerverktøy
Datamaskinen er bare et av de verktøyene læreren har til sin rådighet. Det som kjennetegner datamaskinen er verktøyets fleksibilitet. Mens andre verktøy ofte gjerne bare kan brukes på en måte, er datamaskinens funksjon avhengig av hvilket program man har startet. Læreren kan bruke IKT både til å effektivisere sin egen hverdag, og til å tilrettelegge sin undervisning.
Table of Contents
Til eget bruk
Administrasjonsverktøy
Det er mye administrasjon av eget arbeid som kan effektiviseres ved bruk av dataprogram. Man kan enkelt ta vare på dokumenter man deler ut til elevene sine, som arbeidsark, prøver o.l. Disse blir da lagret elektronisk slik at man lett kan ta dem fram og gjøre endringer slik at man kan bruke dem igjen senere. Dette er for så vidt bare en replisering av det man allerede gjør med papir og ringpermer, men det blir arbeidsbesparende fordi man slipper å skrive alt på nytt når man skal gjøre små endringer. Hvis lærerne i tillegg legger de filene man bruker ut på en tjenermaskin på skolen som alle lærerne bruker, vil man etter hvert bygge opp et stort bibliotek av ressurser som alle lærerne kan nyte godt av.
Det er også praktisk å bruke regneark til å lage retteskjema for prøver og la regnearket regne ut en snittkarakter. Det er mye som kan telle med ved en karaktersetting og alt kan kanskje ikke la seg tallfeste, men regnearket kan i hvert fall gi en pekepinn om prøvekarakteren. Dessuten kan man lett lage seg statistikker over resultatene og se hvordan resultatene endrer seg gjennom skoleåret, evt. fra kull til kull.
Man kan også bruke regneark til å føre fraværstatistikker. Hvis man har utstyr koblet opp i nettverk tilgjengelig i klasserommet (enten fast eller bærbart) kan man også tenke seg at fraværsføringer skjer direkte mot en sentral database, slik at man ikke behøver å føre fraværet på lapper som så leveres til klasselæreren, med den usikkerheten som kan knyttes til et slkt system. Mange skoler tar idag ibruk såkalte LMSer (Learning Management Systems) og disse har normalt denne funksjonen innebygd.
Hvis man har kontakt med andre lærere på andre skoler, gjerne på andre steder av landet kan, man utveksle undervisningsmateriell og enkelt sammenligne resultater fra liknende prøver, slik at man kan justere sin undervisning og krav til elevene i forhold til hva som kreves andre steder.
Informasjonsbase.
Internett fungerer som en stor informasjonsbase. Dette er et sted der man kan finne oppdatert informasjon om det meste. Det er relativt lett å slå opp på nettet for å finne informasjon (se det tidligere kapittelet om internett). Denne informasjonen oppdateres stadig, slik at informasjonen ikke blir foreldet. Her kan man finne tallmateriale og illustrasjoner/bilder/tegninger man kan bruke i sin undervisning. Alle store universiteter har sine sider på nettet der man kan finne informasjon og nyttige lenker som man kan benytte. Man vil også finne e-post adresser til fagpersoner man kan prøve å kontakte.
Det finnes også news-grupper man kan bruke for å diskutere fagstoff med andre lærere. De beste gruppene for dette er de som begynner med k12. eller no.
k12.-gruppene er internasjonale diskusjonsgrupper for diskusjon av undervisning, mens no. gruppene er nasjonale grupper. På no.-gruppene foregår diskusjonen på norsk. Man vil også finne interessante diskusjoner på de danske (dk.) og svenske (se.) gruppene.
I kapittelet om internett er det vist steder på nettet som kan være interessante å undersøke. Både det norske skolenettet og andre departementale sider kan være et utgangspunkt. Statistisk Sentralbyrå kan også være en interessant ressurs.
Man vil også kunne finne temarelaterte web-steder der man tar opp tema innen mange forskjellige fagområder.
Som lærer er det lurt å gjøre seg kjent med de vanligste søkemotorene for internett. Disse er omtalt tidligere i boken.
Alle store universiteter har egne sider på nettet. De norske universitetene finner man typisk på steder som
- “http://www.uio.no/” (Universitetet i Oslo)
- “http://www.ntnu.no/” (NTNU)
- osv...
Universiteter i USA finner man gjerne på adresser som “http://www.stanford.edu/” (Stanford) og “http://www.harvard.edu/”. Endingen .edu viser at det er en undervisningsorganisasjon (educational).
NB: Vær oppmerksom på at disse referansene vil kunne endre seg over tid slik at det ikke er sikkert disse lenkene alltid vil virke.
En lærer bør bygge opp sine egen base av relevante nettressurser. Dette kan gjøres som en bokmerkeliste i en nettleser, eller kanskje som en nettside som kan ligge f.eks. på skolens web-tjener. I det siste tilfellet vil han da kunne nå sin ressursside uansett hvor han befinner seg og uansett hvilken datamaskin han bruker. Dermed blir disse lenkene tilgjengelig for læreren på klasserommet, og for så vidt også for elevene. I bokens siste kapittel omtales hvordan man kan lage sin egen nettside.
En annen måte å gjøre dette på kan være å bruke et dedikert program som DevonThink eller Bare Bones’ Yojimbo. Dette er program som oppretter en database med oversikt over de ressursene du markerer. DevonThink har innebygd preview-funksjon for de fleste datatyper, slik at innholdet på web-sider, videoer, fotografier, lydfiler, pdf-dokumenter osv. blir synlige direkte i databasen uten å måtte bruke eksterne applikasjoner. Dokumentene man refererer til kan klassifiseres og samles i grupper, og man kan bruke metadata til å organisere og å søke opp dokumentene.
Som undervisningsverktøy
Presentasjonsverktøy
En lærer vil ofte ha bruk for å presentere ting for elevene. Tradisjonelt blir dette gjort med bruk av tavle og/eller overhead-prosjektør. Dette er ofte en god måte å gjøre dette på da man får en frihet til å justere underveis etter elevenes reaksjoner. Noen ganger kan det imidlertid være greit å bruke en datamaskin til å lage slike presentasjoner. Man må da velge hvorvidt man vil skrive ut transparenter og bruke en vanlig prosjektør, eller bruke datamaskinen til presentasjonen.
En datamaskinbasert presentasjon passer best når man trenger maskinens egenskaper som animasjon o.l. for å forklare det man mener. 3-D figurer egner seg også godt for slike presentasjoner.
Det er først og fremst 2 problemer som er forbundet med å bruke en datamaskinbasert presentasjon. Den første er knyttet til lærerens trygghet på systemet. Han må være trygg på bruk av maskinen slik at han kan komme seg videre når/hvis det oppstår problemer. Ofte vil elevene kunne hjelpe til med dette. Det største problemet er imidlertid at en slik presentasjon lett kan bli veldig sekvensiell. Man kan tilpasse presentasjonen for hver gang man skal bruke den (endre rekkeføle på transparenter, legge til nye, skjule noen osv…), men når man først har startet presentasjonen blir man bundet til den forhåndsbestemte sekvensen. De presentasjonsverktøyene man har idag lar en ikke endre rekkefølgen underveis. Hverken MicroSoft PowerPoint eller AppleWorks lar deg gjøre det. Hvis man får en innskytelse og vil ta en “avstikker”, eller får et innspill fra en elev underveis, kan man vanskelig følge denne uten å avbryte presentasjonen. Når man så skal gjenoppta presentasjonen der man avbrøt den, kan dette være tidkrevende.
Man skal også være oppmerksom på at selv om slike presentasjonsverktøy lar en bruke mange effekter kan det være lurt å være sparsom med disse slik at man ikke drukner budskapet i effektmakeri. En forsiktig bruk av av slike effekter kan være bra, da man lettere kan understreke de viktige poengene.
Illustrasjon og forklaring
Når man skal forklare noe er det ikke alltid at tekst og tegninger er nok. Mange ganger kan man trenge å vise sammenhenger som ikke er så enkle å forklare, men som vil kunne vises ved hjelp av farger og animasjoner. I slike situasjoner kan dataprogram være til stor hjelp. Det kan være tidssparende, og det kan virke motiverende for eleven. Hvis man f.eks. skal undersøke parametrenes innvirkning på en annengradsfunksjon kan man raskt og enkelt gjøre det.
I eksempelet ser vi dette illustrert med den grafiske kalkulatoren som følger med MacOS. Her undersøkes funksjonsuttrykket ´y=nx2 + 2x + 1´ der ´n´ er en parameter vi kan endre. Ved å dra i kontrollen nederst i vinduet kan man endre verdien av denne parameteren. I eksempelet ser vi grafen når ´n´ er henholdsvis ´1´, ´2´ og ´3´. Ved å gjøre dette i klassen som en forklaring/illustrasjon kan man vise en animasjon som forklarer parameterens innvirkning på kurven på en helt annen måte enn det man kan uten bruk av dette verktøyet.
Det finnes mange verktøy for å illustrere datamangder. Det enkleste er å bruke et regneark. Disse egner seg svært godt til å lage grafiske fremstillinger av tallmateriale. Hvis tallmaterialet er stort kan det være vanskelig å se trender i materialet. Dette kan bli enklere med et program spesialskrevet for formålet som f.eks. KaleidaGraph (fra firmaet Synergy). DataLoom (av Carl Manaster) er et gratis program for å undersøke multivariate data. Ved å bruke slike verktøy kan man som lærer visualisere data på en helt annen måte enn tidligere, noe som kan fremme både forståelse og interesse hos elevene.
Innenfor naturfagene finnes det svært mange verktøy for å illustrere f.eks. fysiske fenomener. Her egner datamaskinen seg godt i og med at mange fenomener involverer animasjoner og krefter som man ikke kan se når man gjør forsøk. Eksempelet på neste side viser programmet YP Slider Crank (fra Yves Pelletier, som viser aksellerasjon- og hastighetsvektorer i et stempel. Dette er et av en serie illustrasjonsprogram innen naturfag. Disse programmene distribueres som shareware og egner seg svært god som illustrasjoner for elevene i klassen. De kan brukes for å visualisere ting man ellers ikke kan se, og på den måten gi erfaringer man ikke kan få til på et laboratorium. Erfaringer man får gjennom å bruke programmet kan man f.eks. bruke for å få i gang en klassediskusjon om det man har sett.
Motivasjonsfaktor og variasjon
Mange elever er lite motiverte for skolearbeidet. De ser kanskje ikke relevansen og de kjeder seg. Gjennom å variere verktøyene man bruker kan man kanskje fange interessen til elevene. Det blir mulig å øke interessen ved å gi oppgaver elevene kan oppfatte som relevante. Mange gutter vil gjerne kjøpe bil. Et alternativ er da bruktimport fra f.eks. Tyskland. Eksempelet under viser et regneark som er satt opp for å beregne kostnaden med dette. For å sette opp dette regnearket må man finne tollsatsene (de ligger på internett), kunne prosentregning, samt å formulere og sette opp matematiske uttrykk. Deretter kan man bruke nettet for å finne relevante bruktbiler i Tyskland og sette disse inn i regnearket for å se hvordan disse blir priset i Norge. Dermed får man også utnyttet matematikkundervisningen i språkundervisningen da mange av sidene med bruktbiler vil være på tysk (selv om de ofte også foreligger på engelsk). Dette kan være en relevant og motiverende for noen elever, men selvfølgelig ikke alle. Man må bruke sin fantasi til å finne oppgaver som kan fenge elevene. Et slikt regneark (eller tilsvarende for andre vareslag) vil f.eks. også kunne brukes som utgangspunkt for en diskusjon om avgiftspolitikk o.l. i samfunnsfagstimer da tollsatser o.l. blir konkretisert i tall.
Det er viktig å prøve å motivere elevene med å vise at det man gjør har relevans til virkeligheten og å bruke dataverktøyene til å gjøre det enklere å løse relevante problemstillinger. Man må være forsiktig slik at man ikke gjør datamaskinen om til en underholdningsmaskin med vekt på underholdning og ikke læring. Elevene er vant til å bruke maskinen som en spillmaskin, og vil nok i utgangspunktet prøve å bruk den slik også på skolen, så dette må lærerne være på vakt mot. At læringen også skal ha undeholdende elementer må man imidlertid ikke glemme.
Gjøre data tilgjengelig
For å gjøre det enklere for elevene å finne relevant og kvalitetssikret stoff kan læreren lage sine egne web-sider med lenker til relevante sider innenfor sine fagområder. Hvis flere lærere på skolen gjør dette og legger dem ut på skolens web-tjener vil skolen ganske snart disponere et stort web-bibliotek som vil være til nytte både for elevene og de andre lærerne på skolen. Slike sider må hele tiden oppdateres fordi internett er i konstant endring, og sider som var tilgjengelig i går er kanskje forsvunnet i dag. Tjenermaskinen siden lå på kan ha skiftet navn, den som har laget siden kan ha skiftet leverandør og dermed flyttet siden til en annen tjener, eller siden kan rett og slett ha blitt fjernet av en eller annen grunn. Derfor er det viktig at hver lærer vedlikeholder sine sider med jevne mellomrom. Alternativt kan man bruke elever som for å gjøre dette.
Slike sider kan inneholde lenker til andre steder på nettet, eller direkte inneholde fagstoff. På denne måten kan eleven alltid ha et sikkert startpunkt i sin søken etter informasjon på nettet.
Differensiering
Det har ofte vært sagt at ved å ta i bruk datamaskiner i skolen vil man lettere kunne differensiere sin undervisning og ta hensyn til elevenes forskjellige forutsetninger. Det er slett ikke sikkert at det blir så mye enklere å differensiere ved å ta i bruk datamaskiner, men man kan se effekten innen noen områder. Bl.a. vil det kunne bli noe enklere å la elevene jobbe mer i sitt eget tempo. Elever som trenger noe mer tid til å arbeide med et emne vil kunne gjøre det hvis man finner programvare som støtter opp under dette. Det er lett å falle av lasset hvis det er et grunnleggende begrep man ikke har forstått før klassen “må gå videre”. Med passende pedagogisk programvare vil man kunne trene mer på dette på egen hånd, evt. i klassen uten å forstyrre de andre elevene. Et eksempel på det kan være en graftegner (som den som er nevnt tidligere i boken). Med denne kan eleven “leke seg” med grafene til de skjønner hva som foregår. Man kan jobbe med det på egen hånd, enten på skolen eller hjemme.
En annen måte å få til differensiering på er å la elevene jobbe sammen i prosjekter (se neste kapittel) der de forskjellige deltagerne kan arbeide med forskjellige deler av prosjektet. Dermed kan man fordele oppgavene mellom elevene og tilpasse oppgavene til de forskjellige elevene. Det er viktig at mann klarer å sette sammen gode prosjektgrupper slik at elevene kan hjelpe hverandre underveis. Mange tror som tidligere nevnt at mye av læringen skjer gjennom den sosiale kontakten med andre som arbeider med det samme stoffet.
Neste artikkel
Loading title