En kritisk tekstanalyse om samisk representasjon i planleggingen av Ishavsbanen med søkelys på miljørettferdighet og infrastructurell kolonialisme.
Description
Full text not available
Abstract
Denne studien tar sikte på å undersøke samisk representasjon og deltakelse i planleggingsprosessen av Ishavsbanen, som er en foreslått jernbaneforbindelse mellom Rovaniemi i Finland og Kirkenes i Norge. Dette blir analysert gjennom å bruke begrepene miljørettferdighet og infrastrukturell kolonialisme. Studien er av interesse ettersom Ishavsbanen ennå ikke er realisert, og vi dermed har muligheten til å lære om hvordan samiske perspektiver kan bidra til å generere en mer inkluderende prosess.
Ishavsbanen kan potensielt ha negative innvirkninger på samisk kultur og reindrift, og det er derfor viktig at samiske representanter blir inkludert i planleggingen og får muligheten til å påvirke. Studien undersøker om virkeligheten reflekterer dette, og om samene er aktive deltakere eller hvis de blir oversett i prosessen.
Studien er gjennomført som en kritisk, kvalitativ dokumentanalyse, hvor 21 avisartikler og fire offisielle rapporter og utredninger fra Finland og Norge blitt identifisert og analysert. Avisartiklene er valgt ut ifra kriterier som språk (norsk, svensk og finsk), publiseringsdato (1. mars 2018 – 31. mars 2024) og bruk av det offisielle prosjektnavnet, Ishavsbanen. De offisielle rapportene inkluderer nasjonale transportplaner for Finland og Norge, samt en forstudie fra 2010 og en utredning fra 2018.
Studien konkluderer med at samene ikke har blitt tilstrekkelig involvert i planleggingsprosessen for Ishavsbanen. Samiske aktører opplever å bli oversett og mangler muligheter til å påvirke sin egen fremtid. Videre viser studien klare tegn på infrastrukturell kolonialisme og manglende miljørettferdighet i prosjektet, med hensyn til distribusjon, annerkjennelse og deltakelse.
Resultatene av studien har relevans for beslutningstakere ikke bare knyttet til Ishavsbanen, men gir også innsikt i hvordan samiske interesser blir oversett i infrastrukturprosjekter som planlegges i Sápmi. This study aims to investigate Sami representation and participation in the planning process of the Arctic Ocean Railway, a proposed railway connection between Rovaniemi in Finland and Kirkenes in Norway. This is analyzed using the concepts of environmental justice and infrastructural colonialism. The study is of interest as the Arctic Ocean Railway has not yet been built, providing an opportunity to learn how Saami perspectives can contribute to a more inclusive process.
The Arctic Ocean Railway may have potential negative impacts on Saami culture and reindeer husbandry, making it important for Saami representatives to be included in the planning process. The study examines whether reality reflects this and whether the Sami are active participants or overlooked in the process.
The study was conducted as a critical, qualitative document analysis, where 21 newspaper articles and four official reports and studies from Finland and Norway were identified and analyzed. Newspaper articles were selected based on criteria such as language (Norwegian, Swedish, and Finnish), date of publication (March 1, 2018 – March 31, 2024), and the use of the official project name, the Arctic Ocean Railway. The official reports include national transport plans for Finland and Norway, as well as two studies from 2010 and 2018.
This study concludes that the Saami have not been sufficiently involved in the planning process of the Arctic Ocean Railway. Saami actors feel overlooked and lack opportunities to influence their own future. Furthermore, the study shows clear signs of infrastructural colonialism and lack of environmental justice in the project, concerning distribution, recognition, and participation.
The findings of the study are relevant for decision-makers not only related to the Arctic Ocean Railway, but also provide insight into how Saami interests are overlooked in infrastructure projects planned in Sápmi – the homelands of the Saami people.