Didaktisk innramming av eldre skjønnlitterære tekster med motstand: En innholdsanalyse av to læreverk i norsk for 7.-10. trinn
Master thesis
Date
2024Metadata
Show full item recordCollections
- Institutt for lærerutdanning [3692]
Abstract
Det finnes i dag ingen kvalitetskontroll av lærebøker. Tidligere forskning viser at lærebøker legger føringer for hva som presenteres i norskfaget, og hvordan (Askeland et al., 2013; Gilje, 2016; Johnsen, 1993). Dette gjelder også for de skjønnlitterære tekstene som presenteres i klasserommet (Gabrielsen & Blikstad-Balas, 2020; Kjelen, 2013; Hansen, 2010). Innholdet i lærebøkene er dermed et interessant studieobjekt, fordi det kan legge føringer for hvilken skjønnlitteratur elevene møter i grunnskoleløpet. Denne studien er inspirert av litteraturdidaktiker Martin Blok Johansen (2019), som argumenterer for bruk av abstruse tekster i litteraturundervisningen. Dette er en kvalitativ studie som undersøker den didaktiske innrammingen av eldre skjønnlitterære tekster med motstand i to læreverk: et for mellomtrinn, og et for ungdomstrinn.
LK20 vektlegger betydningen av å tolke tekster i ulike kontekster og elevenes opplevelse, engasjement, undring og innsikt i andre menneskers tanker og livsbetingelser i tilknytning til skjønnlitterær lesing (Kunnskapsdepartementet, 2019). Dette kan imøtegås i møter med utfordrende tekster som kan åpne for elevengasjement og for innsikt gjennom estetisk lesing.
Empirien er hentet fra Salto og Kontekst, som begge er læreverk utgitt av Gyldendal Norsk Forlag. I læreverket Salto inngår Salto 7 Elevbok A og Elevbok B med tilhørende lærerveiledning. Analysen av Kontekst inkluderer Kontekst 8-10 Basis og Kontekst 8-10 Lærerens bok. Kontekst er ment å dekke alle kompetansemål som elevene skal arbeide med gjennom ungdomsskolen. Med bakgrunn i at forskning viser til at fagspesifikk lesing er en mangel til og med ungdomsskolen (Håland & Hoel, 2016), er en undersøkelse av hvordan skjønnlitteratur presenteres i læreverk for 7. - 10. trinn av interesse.
Studiens funn viser forskjeller i hvordan skjønnlitteratur didaktiseres i læreverkene. På mellomtrinnet er eldre skjønnlitterære tekster med motstand i stor grad brukt som et verktøy for å lære om litterære virkemidler eller sjanger i Elevens bok. I tillegg ser vi at individuelt arbeid og efferent lesing vektlegges i arbeid med slike tekster. Vi ser at det er en overvekt av oppgaver med en estetisk tilnærming til den skjønnlitterære teksten og at læreren ilegges en viktig rolle som veileder i litteraturundervisningen.
På ungdomstrinnet finner vi en balanse mellom elevens perspektiv i lesing og fagspråket. Kontekst er i større grad elevorientert, ved at vi finner de fleste oppgavene i Elevens bok. Vi finner her at elevenes egne erfaringer, samarbeid og den litterære samtalen er sentral i arbeidet med eldre skjønnlitterære tekster med motstand.
Vi ønsker å bidra til å bevisstgjøre norsklærere til en kritisk tilnærming til hvordan og i hvilket omfang eldre skjønnlitterære tekster presenteres i læreverk, og hvilke følger dette kan få for elevens møte med slike tekster i klasserommet, nå og senere. Kanskje dette også kan være et innspill til lærebokforfattere og læremiddelforlag. Currently there is no quality control for teaching materials such as textbooks. Previous research shows that textbooks influence what is presented in the subject of Norwegian and how it is presented (Askeland et al., 2013; Gilje, 2016; Johnsen, 1993). This also applies to the fictional texts presented in the classroom (Gabrielsen & Blikstad-Balas, 2020; Kjelen, 2013; Hansen, 2010). Therefore, the content of textbooks is an interesting subject of study, as it can influence what literary works that students encounter during their compulsory years in school. This study is inspired by literature didacticist Martin Blok Johansen (2019), who argues for the use of abstruse texts when teaching literature. This is a qualitative study that examines the didactic framing of challenging older literary texts in two textbooks: one for middle school and one for lower secondary school.
The 2020 curriculum emphasizes the importance of interpreting texts in various contexts and students' experience, engagement, wonder, and insight into other people's thoughts and living conditions in connection with literary reading (Kunnskapsdepartementet, 2019). This can be addressed through encounters with challenging texts that can foster student engagement and insight through aesthetic reading.
The empirical data is drawn from Salto and Kontekst, both published by Gyldendal Norsk Forlag. The Salto series includes Salto 7 Elevbok A and Elevbok B, and thus teacher's guides. The analysis of Kontekst includes Kontekst 8-10 Basis and Kontekst 8-10 Lærerens bok. Kontekst is intended to cover all competence aims that students should work on throughout lower secondary school. Given that research indicates a lack of subject-specific reading up to and including lower secondary school (Håland & Hoel, 2016), an investigation on how literature is presented in textbooks for grades 7-10 is of interest.
The study's findings show differences in how literature is didactically presented in the textbooks. In middle school, challenging older literary texts are largely used as a tool to learn about literary elements or genres in Elevens bok. Additionally, we see that individual work and efferent reading are emphasized when working with such texts. There is a predominance of tasks with an aesthetic approach to the literary texts, and the teacher plays an important role as a guide in teaching literature.
In lower secondary school, we find a balance between the student's interpretation and understanding in reading and subject specific language. Kontekst is more student-oriented as most of the tasks are found in the Elevens bok. Here, the students' own experiences, collaboration, and literary conversation are central in working with challenging older literary texts.
We aim to raise awareness among teachers of Norwegian about a critical approach to how and to what extent challenging older literary texts are presented in textbooks, and what consequences this may have for students' encounters with such texts in the classroom, both in the present and future. Perhaps this can also serve as an input for textbook authors and educational publishers.