Hvordan kan boligsosialt arbeid fremme myndiggjøring for mennesker med ROP-lidelser?
Bachelor thesis
Date
2024Metadata
Show full item recordCollections
- Institutt for sosialt arbeid [1393]
Abstract
Å ha et trygt sted å bo er et grunnleggende behov for alle mennesker. Boligen representerer trygghet og tilhørighet, og er en sentral forutsetning for deltakelse på ulike samfunnsarenaer. Mennesker med samtidig rus- og psykiske helseproblemer (ROP) er en gruppe som sammenliknet med resten av befolkningen, har større risiko for å bli bostedsløs og oppleve boligproblemer. Det boligsosiale arbeidet har som mål å sikre at gruppen har tilgang til en bolig, men også styrke deres ressurser slik at de klarer å beholde den. Mennesker med ROP-lidelser kjennetegnes med dårlige levekår og flere sosiale problemer. I sosialfaglig arbeid med sårbare grupper er myndiggjøring et viktig prinsipp. Myndiggjøring handler om å hjelpe individet med å oppleve økt mestring og innflytelse over eget liv. I oppgaven diskuteres det hvorvidt boligsosialt arbeid kan fremme myndiggjøring for mennesker med ROP-lidelser. Oppgaven baserer seg på allerede eksisterende forskning, teori og fagkunnskap omkring temaet. Momenter som diskuteres er hvordan faktorer som tilgang til helsehjelp, skadereduksjon, styrking av sosialt nettverk, brukermedvirkning og relasjonsbygging kan fremme myndiggjøring for gruppen. Samlet sett er det faktorer som danner et godt utgangspunkt for myndiggjøring av gruppen i konteksten av boligsosialt arbeid. Stigmatisering, strukturer i hjelpesystemet og manglende ressurser i kommunen kan på en annen side ses på som en barriere for mennesker med ROP-lidelser sine muligheter til å ta kontroll og komme seg ut av en vanskelig livssituasjon. To have a safe place to live is a basic need for all people. Housing represents security and belonging and plays a significant part for the individual to be able to participate in various social arenas. Individuals who suffer from both mental illness and drug addiction is a group that, compared to the general population, are at greater risk of becoming homeless and experiencing housing problems. The aim of supportive housing is to ensure that the group has access to housing, but also to strengthen their ability to retain it. People with dual diagnosis are characterized by poor living conditions and multiple social problems. In social work with vulnerable groups, empowerment is an important principle. Empowerment aims to strengthen the individual’s abilities to better cope with their illnesses and to experience a greater influence over their own lives. This thesis discusses whether supportive housing can promote empowerment for individuals with dual diagnoses. The thesis is based on already existing research on the topic. Subjects of discussion include how factors such as access to health care, harm reduction, strengthening social networks, user participation and a good relationship between the client and social worker can promote empowerment for the group. These factors represent a good starting point for empowering the group in the context of supportive housing. On the other hand, stigmatization, structures in the support system and limited economic resources in the municipality can be seen as barriers for individuals with dual diagnoses to be able to cope with their illnesses and improve their difficult life situations.