| dc.description.abstract | Bakgrunn
Hjerneslag rammer årlig omtrent ti tusen personer i Norge, og omtrent 1500 mennesker dør årlig som følge av sykdommen. Om lag 20% av alle hjerneslag forårsakes av avvik i bakre kretsløp, og slag i dette området gir vanligvis symptomer som vertigo/bevegelsesillusjon, kvalme og oppkast, hodepine og endret bevissthet. Symptomene er mindre spesifikke enn dem i fremre kretsløp, og kan medføre forsinkelser i diagnostisering og akuttbehandling. Vertigo er en type svimmelhet, og inngår som et symptom i "akutt vestibulært syndrom" (AVS). AVS skyldes i de fleste tilfeller perifer patologi, men i 5% av tilfellene er årsaken hjerneslag. Svimmelhet er sterkt assosiert med at hjerneslag blir oversett, og mange leger opplever det som utfordrende å identifisere svimle pasienter med hjerneslag. Svimmelhet er en hyppig innleggelsesårsak, og det er komplekst og ressurskrevende å utrede. På grunn av den avgjørende betydningen for adekvat behandling av hjerneslag, skal denne studien forsøke å innhente bedre kunnskap om hjerneslagpasienter som opplever vertigo som symptom, for å gi bedre treffsikkerhet ved diagnostikk.
Materiale og metode
Studien er en observasjonell tverrsnittstudie, utført med pasientdata fra St. Olavs Hospital i perioden 2019-2022. Data fra Norsk Hjerneslagregister for 1219 innleggelser er benyttet, sammen med pasientjournaldata fra 107 innleggelser for hjerneslagpasienter med vertigo som symptom. Innleggelsene er blitt kategorisert i de fire gruppene "Isolert vertigo", "Vertigo i kombinasjon", "Vertigo isolert el. kombinert" og "Uten vertigo".
Resultater
Slagpasienter med isolert vertigo var i gjennomsnitt 5.09 år yngre enn de med vertigo i kombinasjon (CI = 0.20-9.96). De som opplevde vertigo, uavhengig av andre symptomer, var i gjennomsnitt 2.73 år yngre enn dem uten vertigo (CI = 0.67-4.79). Slagpasientene med isolert vertigo hadde bedre evne til å forflytte seg alene sammenlignet med "Vertigo i kombinasjon"-gruppen (RR = 1.15, CI = 1.08-1.23). Mellom de samme gruppene hadde slagpasienter med isolert vertigo lavere forekomst av tidligere TIA (RR = 0.15, CI = 0.02-1.07). Vertigopasientene (isolert el. kombinert) fikk i gjennomsnitt CT/MR 3.52 timer senere enn de uten vertigo (CI = 6.48-18.57). Disse hendelsene ble også varslet til AMK 7.95 timer senere enn det de ble for dem uten vertigo (CI = 0.83-6.18). Ved sammenligning av de samme to gruppene fant vi at slagpasientene med vertigo hadde lavere NIHSS-skår ved innleggelse med en middelforskjell på 2.49 (CI = 1.56-3.42), og 24 timer senere med en middelforskjell på 2.11 (CI = 1.35-2.86). Slagpasientene med isolert vertigo hadde også lavere NIHSS skår enn pasientene med vertigo i kombinasjon, med en middelforskjell ved innleggelse på 4.28 (CI = 3.26-5.31), og en middelforskjell 24 timer senere på 3.45 (CI = 2.66-4.23). Slagpasientene uten vertigo opplevde en høyere forekomst av facialisparese (RR = 1.78, CI = 1.36-2.33), beinparese (RR = 1.23, CI = 1.01-1.51), armparese (RR = 1.32, CI = 1.09-1.60), språkproblemer (RR = 2.08, CI = 1.40-3.08), dysartri (RR = 1.34, CI = 1.05-1.70) og neglekt (RR = 2.02, CI = 1.30-3.14), sammenlignet med de som opplevde vertigo isolert eller i kombinasjon. Til slutt fant vi at flere pasienter med isolert vertigo hadde slag i cerebellum sammenlignet med "Vertigo i kombinasjon" (RR = 1.97, CI = 1.24-3.13).
Fortolkning
Våre funn viser at det finnes kliniske forskjeller mellom slagpasientene som presenterer med vertigo, sammenlignet med de uten vertigo. Det samme gjelder for slagpasienter med isolert vertigo sammenlignet med de med vertigo i kombinasjon. Funnene kan bidra til en mer kunnskapsbasert diagnostikk av akutt svimle pasienter, og adressere utfordringene knyttet til effektiv behandling av slagpasienter med vertigosymptomer. | |
| dc.description.abstract | Background
Each year, approximately ten thousand individuals in Norway experience a stroke, with roughly 1500 people succumbing to the disease annually. Roughly 20% of all strokes are attributed to abnormalities in the posterior circulation, and strokes in this area typically manifest symptoms such as vertigo/motion illusion, nausea and vomiting, headache, and altered consciousness. These symptoms are less specific than those in the anterior circulation, potentially leading to delays in diagnosis and acute intervention. Vertigo, a form of dizziness, is a component of the "acute vestibular syndrome" (AVS). AVS is predominantly caused by peripheral pathology, but in 5% of cases, strokes are the underlying etiology. Dizziness is strongly associated with the oversight of strokes, posing a challenge for many physicians in identifying patients with strokes presenting with vertigo. Dizziness is a frequent reason for hospital admissions, and its evaluation is complex and resource-intensive. Given the crucial importance for the adequate treatment of strokes, this study aims to enhance our understanding of stroke patients experiencing vertigo as a symptom, with the ultimate goal of improving diagnostic precision.
Materials and methods
The study is an observational cross-sectional investigation conducted utilizing patient data from St. Olav's Hospital during the period 2019-2022. Data from the Norwegian Stroke Register comprising 1219 hospital admissions were employed, alongside patient record information from 107 admissions for stroke patients presenting with vertigo as a symptom. The admissions were categorized into four groups: "Isolated vertigo", "Vertigo in combination", "Isolated or combined vertigo", and "Without vertigo".
Results
Stroke patients with isolated vertigo were on average 5.09 years younger than those with vertigo in combination (CI = 0.20-9.96). Individuals experiencing vertigo, irrespective of other symptoms, were on average 2.73 years younger than those without vertigo (CI = 0.67-4.79). Stroke patients with isolated vertigo demonstrated better self-mobility compared to the "Vertigo in combination" group (RR = 1.15, CI = 1.08-1.23). Within the same groups, stroke patients with isolated vertigo exhibited a lower incidence of previous Transient Ischemic Attack (TIA) (RR = 0.15, CI = 0.02-1.07). On average, patients with vertigo (isolated or combined) underwent CT/MR 3.52 hours later than those without vertigo (CI = 6.48-18.57). These events were also reported to emergency medical communication centers 7.95 hours later than for those without vertigo (CI = 0.83-6.18). Comparing the same two groups, stroke patients with vertigo had lower National Institutes of Health Stroke Scale (NIHSS) scores at admission, with a mean difference of 2.49 (CI = 1.56-3.42), and 24 hours later, with a mean difference of 2.11 (CI = 1.35-2.86). Stroke patients with isolated vertigo also had lower NIHSS scores than patients with vertigo in combination, with a mean difference at admission of 4.28 (CI = 3.26-5.31) and a mean difference 24 hours later of 3.45 (CI = 2.66-4.23). Stroke patients without vertigo experienced a higher incidence of facial paresis (RR = 1.78, CI = 1.36-2.33), leg paresis (RR = 1.23, CI = 1.01-1.51), arm paresis (RR = 1.32, CI = 1.09-1.60), speech problems (RR = 2.08, CI = 1.40-3.08), dysarthria (RR = 1.34, CI = 1.05-1.70), and neglect (RR = 2.02, CI = 1.30-3.14), compared to those experiencing vertigo in isolation or combination. Lastly, we found that more patients with isolated vertigo had cerebellar strokes compared to the "Vertigo in combination" group (RR = 1.97, CI = 1.24-3.13).
Interpretation
Our findings reveal clinical distinctions between stroke patients presenting with vertigo and those without vertigo. Similar distinctions are observed between stroke patients with isolated vertigo compared to those with vertigo in combination. These findings may contribute to a more evidence-based diagnosis of acutely dizzy patients and address challenges associated with the effective treatment of stroke patients exhibiting vertigo symptoms. | |