Healthscaping Trondheim? Investigating Water and Waste Management in Medieval and Early Modern Trondheim, and the Implications for the Health of the People
Doctoral thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3128472Utgivelsesdato
2024Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
English summary
«Healthscaping Trondheim? Investigating Water and Waste Management in Medieval and Early Modern Trondheim, and the Implications for the Health of the People.” Healthscaping refers to the action of making space in the town where good health can bloom. It refers to the chosen interventions made for the best of people’s health, as for example creating safe and clean drinking water options. The term is borrowed from historian Guy Geltner and is in this thesis applied to the medieval and early modern town of Trondheim, used as a point of view to explore the water and waste management. Trondheim has been extensively excavated by archaeologists for many years, and this study focuses on excavations from 1928 to 2022. The documentation from these excavations is used to explore the topic by studying wells, cisterns, drainages, and conduits for the water management, and waste pits, latrine pits, and cultural layers (waste layers) for the waste management.
As a part of the interdisciplinary project MedHeal600 (https://www.ntnu.edu/museum/medieval-urban-health-from-individual-to-public-responsibility-ad-1000-1600-medheal600-) results from other disciplines were taken into consideration to study other aspects of health, water, waste in past Trondheim to expand the knowledge of the archaeological finds. Especially the studies of skeletal remains and historical sources offered great insights to the medieval environment.
Even though the medieval era has often been considered dirty, the findings suggest that considerable efforts were made to keep the streets clean, the waste sorted, and the drinking water safe. People did suffer from a variety of infectious diseases, suggesting that the challenges were real and that the changes made in the townscape likely were responses to peoples’ acknowledgement of these challenges. In some cases, the interventions in the townscape resulted in a better environment and consequently better health for the inhabitants, but in others, the outcomes which were likely intended to be good, ended badly. This is exemplified with how latrine waste was moved out if the inhabited areas, which were a good thing for everyone, but then it was used as fertilizers on the fields where food was grown. As a result, parasite eggs have been found in nearly all latrines in Trondheim throughout the Middle Ages and the Early Modern age, causing distress for the inhabitants.
The findings in this thesis show a considerable change in the early modern age, where the drinking water situation worsened. Latrine pits and waste pits were put close to an increasing number of wells, causing polluted drinking water. This was fixed in 1777 with what is today recognized as a civilized piped water system. Norsk sammendrag
«Healthscaping Trondheim? Investigating Water and Waste Management in Medieval and Early Modern Trondheim, and the Implications for the Health of the People.” “Healthscaping” kan oversettes med å skape helse, og referer til handlingen hvor man skaper et miljø i byen hvor god helse kan blomstre. Det handler om de bevisste handlingene foretatt for det felles beste for helsen til byens beboere. Begrepet er lånt fra historikeren Guy Geltner og er i denne avhandlingen brukt på den middelalderske og tidlig moderne tids Trondheim som en metode for å studere vann og avfallshåndtering i byrommet. Trondheim har blitt undersøkt arkeologisk i en årrekke, og denne studien fokuserer på utgravinger fra 1928 til 2022. Dokumentasjonen fra disse danner grunnlaget for å utforske overnevnte, med studier av brønner, sisterner, drenering og rør for vannhåndtering, og avfallsgroper, latrinegroper og kulturlag (avfallslag) for avfallshåndteringen.
Som en del av det interdisiplinære prosjektet MedHeal600 (https://www.ntnu.edu/museum/medieval-urban-health-from-individual-to-public-responsibility-ad-1000-1600-medheal600-) ble også resultater fra andre disipliner vurdert i studiet av ulike aspekter ved helse, vann- og avfallsproblematikken i fortidens Trondheim for å videre belyse de arkeologiske funnene. Spesielt studiene av skjeletter og historiske kilder gav signifikant innsikt til det middelalderske miljø.
Middelalderen har gjerne blitt sett på en skitten tidsepoke, men resultatene fra denne avhandlingen viser at tiltak ble bevisst satt i gang for å holde gatene rene, avfallet sortert og drikkevannet trygt. Menneskene led av allikevel av en variasjon av infeksjonssykdommer, noe som tyder på at utfordringene var reelle og at endringene i det fysiske landskapet med høy sannsynlighet var innbyggernes respons til disse utfordringene. I noen tilfeller resulterte tiltakene i byrommet i et bedre miljø som gagnet alles helse, mens noen tiltak som var tenkt å ha en god effekt kunne ha det motsatte. Dette er synlig i eksemplet hvor avfallet fra latrine ble ført ut av byens bebygde områder, noe som gagnet alle, men det ble uheldigvis brukt som gjødsel på de jordene hvor det ble dyrket mat. Konsekvensene synes i alle de parasitteggene som er funnet i byens latriner gjennom hele middelalder og tidlig moderne tid, noe som må ha resultert i mye ubehag hos Trondheims beboere.
Funnene i avhandlingen viser også til en stor endring i tidlig moderne tid da byens vannforsyning blir forverret. Latrine og avfallsgroper ble liggende tett inntil et økende antall drikkevannsbrønner, noe som forurenset drikkevannet. Dette ble ordnet i 1777, med det som i dag henvises til som et sivilisert rørsystem for drikkevann.