Show simple item record

dc.contributor.advisorWichstrøm, Lars
dc.contributor.authorEngeset, Frida Marie
dc.contributor.authorVasseljen, Vilde Dyvik
dc.date.accessioned2024-04-06T17:19:43Z
dc.date.available2024-04-06T17:19:43Z
dc.date.issued2024
dc.identifierno.ntnu:inspera:155555788:37275660
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3125159
dc.description.abstractSelvfølelse og sosiale ferdigheter er viktig for barn og ungdoms trivsel og fungering. Basert på resultater fra korrelasjonsstudier har man antatt at de to fenomenene påvirker hverandre, men de har aldri blitt studert sammen ved bruk av longitudinelle data. Den aktuelle studien hadde som mål å undersøke det gjensidige forholdet mellom selvfølelse og sosiale ferdigheter ved hjelp av longitudinelle data fra Tidlig Trygg i Trondheim-studien (TTiT). Deltakerne var barn født i 2003 og 2004 med foreldre bosatt i Trondheim, Norge (N = 1007; 50,9% jenter). Målinger ble gjennomført på åtte tidspunkt (gjennomsnittsalder: 4,7, 6,72, 8,8, 10,51, 12,49, 14,35 og 16,98 år). Vi undersøkte sammenhengene mellom selvfølelse og sosiale ferdigheter på innen-personnivå ved hjelp av random intercept cross-lagged panel model (RI-CLPM). Vi analyserte også dataene med en cross-lagged panel model (CLPM), som ikke skiller mellom effekter på mellom-personnivå og innen-personnivå, for å sammenligne resultatene fra de to modellene. Resultatene fra CLPM viste en signifikant “cross-lagged” effekt begge retninger. Resultatene fra RI-CLPM avdekket en liten, signifikant effekt som støttet hypotesen vår om at økt selvfølelse forutsa økte sosiale ferdigheter. Det ble derimot ikke funnet støtte for hypotesen om at økte sosiale ferdigheter førte til økt selvfølelse, og dermed ble ingen gjensidig sammenheng mellom de to målene avdekket. Ingen alders- eller kjønnsforskjeller ble funnet. Resultatene indikerer at forsøk på å bedre selvfølelse hos barn og unge kan også bedre sosiale ferdigheter.
dc.description.abstractSelf-esteem and social skills are important for children and adolescents' well-being and functioning. The two phenomena are assumed to influence each other based on existing theories and results from previous studies but have never been studied together using longitudinal data. The present study aimed to investigate the reciprocal relationship between self-esteem and social skills using longitudinal data from the Trondheim Early Secure Study (TESS). Participants were children born in 2003 and 2004 with parents residing in Trondheim, Norway (N = 1007; 50,9% girls). Measurements took place over seven waves with biennial assessments (mean ages: 4.7, 6.72, 8.8, 10.51, 12.49, 14.35 and 16.98 years). We investigated the associations between self-esteem and social skills at the within-person level using the random intercept cross-lagged panel model (RI-CLPM). We also analyzed the data with the commonly used cross-lagged panel model (CLPM), which does not separate between-person effects from within-person effects, to compare the results from the two models. The results from the CLPM showed a significant cross-lagged effect in both directions. The results from the RI-CLPM revealed a small effect supporting our hypothesis that increased self-esteem predict increased social skills. Conversely, no evidence was found to support our hypothesis that increased social skills would predict heightened self-esteem, and thus no reciprocal relation between the two measures was revealed. No age- or gender differences were found. These results indicate that efforts to improve self-esteem in children and adolescents might also improve their social skills.
dc.languageeng
dc.publisherNTNU
dc.titleAn Investigation of the Relationship Between Social Skills and Self-Esteem in Childhood and Adolescence
dc.typeMaster thesis


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record