Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorChinga-Ramirez, Carla
dc.contributor.authorAndreassen, Line Mari
dc.contributor.authorBenedicte, Bjønnes Gilberg
dc.date.accessioned2024-03-26T18:20:00Z
dc.date.available2024-03-26T18:20:00Z
dc.date.issued2023
dc.identifierno.ntnu:inspera:152643105:15416226
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3124287
dc.description.abstractHensikten med denne studien er å undersøke sju ungdommers erfaringer av å leve som krysskulturelle i Norge i dag. Problemstillingen for oppgaven er; “Hvordan erfarer sju ungdommer å leve som krysskulturelle i Norge?”. Gjennom kvalitative intervjuer har vi undersøkt problemstillingen og vi har benyttet oss av tematisk analyse, med en induktiv tilnærming, for å løfte deltakernes erfaringer. Vi presenterer studiens funn i lys av teori om kulturell identitet, tilhørighet, anerkjennelse og utenforskap. Studien vår beskriver hvordan kulturell identitet gjøres i samspill med sine omgivelser, samt viktigheten av å forstå og bli forstått i skolen for å erfare tilhørighet. Det første hovedfunnet fra studien beskriver deltakernes erfaringer av å gjøre ulike former for kulturell identitet på et kontinuum fra en beskrivende til en dynamisk forståelse. Noen av deltakerne lener seg mot en ren-identitet, andre mot en bindestreksidentitet og noen mot hybrid/kreolsk identitet. Ungdommene beskriver videre erfaringer av å finne balanse som krysskulturell, der de gjør ulike former for kulturell identitet, i samspill omgivelsene. De deler erfaringer av å få en tilskrevet identitet, balansere ulike krav og forventninger og ved å være synlig annerledes. Deltakernes kulturelle identitet formes ut fra handlingsrommet de erfarer med sine omgivelser, som i denne studien er det norske samfunnet, lokale omgivelser, familie, venner og skolekonteksten. Det andre hovedfunnet beskriver hvordan deltakerne forstår og blir forstått i skolehverdagen, der de deler erfaringer av anerkjennelse, tilhørighet og utenforskap. Der ungdommene erfarer anerkjennelse og tilhørighet, vektlegger de å dele forståelsesgrunnlag med andre krysskulturelle, samt positiv oppmerksomhet for deres kulturelle bakgrunner blant etnisk norske medelever og lærere. Der ungdommene erfarer utenforskap, deler de erfaringer av å besitte ulike forståelsesrammer i møte med skolen, noe som medfører erfaringer av å føle seg misforstått, samt mangle relevant kunnskap i undervisningen. Ungdommene deler videre erfaringer av å bli synliggjort som annerledes på negative måter, som medfører at de kan plassere seg utenfor skolens fellesskap. I lys av studiens funn, konkluderer vi studien vår med hvordan kulturell identitet gjøres i samspill med omgivelsene, og at det derfor er viktig hvordan skolen og samfunnet for øvrig har økt innsikt i at kulturell identitet kan gjøres på mange ulike måter. Lærere bør kunne ha en bevissthet om at krysskulturell ungdom kan skape en kulturell identitet gjennom flere muligheter, og ikke bare èn form. Skolen har et stort ansvar når det kommer til å anerkjenne krysskulturelle elevers ulike sider i skolehverdagen, for å gi dem rom til å utvikle sine ulike identiteter, samt erfaringer av å tilhøre fellesskapet. Skolen som system må arbeide for å anerkjenne ulikheter, inkludere og skape et fellesskap der alle barn og unge, uavhengig av ulike forutsetninger, hører til. Med et spesialpedagogisk blikk i møte med krysskulturell ungdom argumenterer vi også for viktigheten av et åpent blikk som favner bredt, og fokuserer på å videreutvikle det helhetlige systemet gjennom økt kompetanse, bevisstgjøring og inkludering, fremfor enkeltindividene som befinner seg i det.
dc.description.abstractAbstract The purpose of this study is to examine and investigate the experiences of seven young adults on the matter of living as cross-cultural youths in Norway today. Our thesis statement poses the question: «How do seven young adults experience living as cross-cultural in Norway?”. Through qualitative interviews, we have examined our research question and employed a thematic analysis, with an inductive approach, to lift the participants’ experiences. We present the study’s findings considering theories about cultural identity, belonging, recognition, and alienation. Our study describes how cultural identity forms in interaction with its environment, and additionally also the importance of understanding and being understood in school to feel a sense of belonging. Our first main finding depicts the participants’ experiences, by doing various forms of cultural identities on a continuum from a descriptive to a dynamic comprehension. Some of the participants lean towards a pure-identity, others towards a hyphenated identity and some towards a hybrid identity. Furthermore, the youths describe experiences by balancing as cross-cultural, where they make different forms of cultural identities, in interaction with their environment. They share experiences about their attributed identities, the balance between different demands and expectations by being visibly different. The participants’ cultural identity forms from the latitude they experience together with their environment, which in this study consists of the Norwegian society, local environment, family, friends, and school context. Moreover, our second main finding depicts how the participants understand and are understood in their everyday school life, where they share experiences by recognition, belonging and alienation. When the youths experience recognition and belonging, they emphasize by sharing a basis of understanding with other cross-cultural youths, as well as positive attention for their cultural backgrounds among ethnic Norwegian pupils and teachers. When the young adults experience alienation, they share experiences by possessing various frameworks of understanding in meeting with school, something that entails experiences of feeling misunderstood, as well as missing relevant knowledge in school. Furthermore, they share their experiences of being seen as different in a negative way, which leads to them placing themselves outside of the community in school. Considering the study’s findings, we conclude how cultural identity forms in interaction with its environment, and thus the importance of how school and society requires an increased insight into how cultural identity can exist in numerous ways. Teachers should have an awareness of cross-cultural youths, and how they can create a cultural identity through different opportunities, not only in one form. School has a responsibility when it comes to recognizing cross-cultural youths' different perspectives in everyday school life, and to give them room to explore and develop their own identities, as well as getting experiences about belonging in a community. School as a system needs to work to acknowledge differences, include and create a community where every child and young adults, regardless of different expectations, belong. Through a lens of special needs pedagogy, in the face of cross-cultural youth, we additionally argue about the importance of an open mind that embraces and focuses on conveying the comprehensive system through increased experience, awareness and inclusion, rather than the individuals that exist in it.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.title“Hvordan skal jeg være - med de folka her?” - En kvalitativ studie om sju ungdommers erfaringer av å leve som krysskulturelle i Norge
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel