«Stille, snille. Og de stille, snille vet du ... Det er egentlig de man bør være mest bekymret for». En kvalitativ studie av hvordan opplæringen kan tilpasses høysensitive elever i barneskolen

Abstract

I det norske skolesystemet er «en skole for alle» et retningsgivende mantra som skal bidra til å sikre elevenes rett til en individuelt tilpasset opplæring (Meld. St. 6 (2019-2020); Moen & Lekang, 2021; Opplæringslova, 1998). Selv om elevmangfoldet skal anerkjennes, viser forskning at behovene til høysensitive elever risikerer å forbli uoppdaget, eller nedprioriteres, til fordel for «mer synlige» utfordringer i undervisningen (Aron, 2013; Haukedal, 2014). I denne masterstudien settes derfor, det noe ukjente, fenomenet «høysensitivitet» på dagsorden. Forskningsstudiens hensikt er å belyse og forstå høysensitive elevers behov for at lærere også skal kunne ivareta høysensitive elevers rett til en tilpasset opplæring. Gjennom semi-strukturerte intervju forsøker studien, fra et fenomenologisk-hermeneutisk vitenskapsteoretisk ståsted, å besvare problemstillingen: «Hvordan kan lærere tilpasse opplæringen i barneskolen slik at også høysensitive elever opplever mestring i klasserommet?». Studien avgrenses til å gjelde barneskoleelever både for å gi retningslinjer for prosjektets videre faser, samt at forebyggende tiltak tidlig i barns liv er sentralt i spesialpedagogisk arbeid. På bakgrunn av lite norsk forskning og at det er en forutsetning at voksne i arbeid med høysensitive barn vet hva dette personlighetstrekket innbefatter, undersøkes et underliggende forskningsspørsmål: «Hvilken kunnskap har lærere om sensitivitetsbegrepet?».

Datamaterialet i denne studien er hentet fra tre kvalitative forskningsintervju – ett telefonintervju og to intervju gjennomført fysisk med både intervjuperson og intervjuer til stede. Rekruttering av relevante informanter bød på utfordringer da samtlige skoleansatte, som mottok og besvarte forespørselen om deltakelse, avsto fra studien grunnet en opplevelse av manglende kompetanse. For å i størst mulig grad beholde studiens allerede etablerte rammer, ble barnehagelærere rekruttert som informanter da deres pedagogiske kunnskap ble ansett som hensiktsmessig for studiens formål. Fra barnehagelæreres oppfatning, perspektiv og erfaringer med tilrettelegging for barns sensitivitet i barnehagen, dras paralleller til potensielle behov for sensitive elever i skolen. Fordi studiens utvalg er relativt lite var det viktig at intervjupersonene kunne bidra med relevant datamateriale for å ha mulighet til å besvare problemstillingen.

Transparens i forskningsarbeidet er vektlagt for å synliggjøre hvilke valg som er tatt underveis – og hvorfor. I studiens hovedfunn fremkommer begrepsforståelse som særlig sentralt i arbeid med høysensitive elever. Hvordan lærere oppfatter og forholder seg til elevens sensitive trekk kan være avgjørende for elevens selvfølelse, samt faglige og sosiale utvikling. Samtidig problematiseres hvordan høysensitiviteten kan komme til uttrykk på ulike måter der elever med vidt forskjellig atferd egentlig kan ha like behov. Trygge lærer-elev-relasjoner, hyppige pauser, avskjerming fra støy og individuelle aktiviteter blir av intervjupersonene utpekt som fordelaktig for at høysensitive elever skal oppleve mestring i skolen. Empirien utfordrer samtidig lærerrollen som kan synes å miste sin autoritet i møte med høye og mangfoldige krav fra foresatte, elever og politisk hold. Intervjupersonene stiller seg skeptisk til om skolens utdanningsoppdrag overkjører danningsoppdraget der fokus på teori og læreplaner overskygger elevenes individuelle behov og det psykososiale klassemiljøet. I tillegg til å finne ut av hvordan opplæringen kan tilpasses høysensitive elever, bør lærere oppfordres til å reflektere over hvorfor en slik tilpasning er nødvendig.

The Norwegian school system uses «a school for all» as a guiding mantra to help ensure the pupils’ right to an individually adapted education (Meld. St. 6 (2019-2020); Moen & Lekang, 2021; Opplæringslova, 1998). Although student diversity should be recognized, research shows that the needs of highly sensitive students run the risk of remaining undetected, or being down-prioritized, in favor of «more visible» challenges in teaching (Aron, 2013; Haukedal, 2014). In this master´s thesis, the somewhat unknown phenomenon of being «highly sensitive» is therefore put on the agenda. The purpose of this thesis is to illuminate and understand the needs of highly sensitive children so that teachers can also maintain the sensitive pupils’ rights to adapted education. Through semi-structured interviews the study attempts, from a phenomenological-hermeneutic scientific position, to answer the question: «How can teachers adapt the education in primary school so that also highly sensitive pupils experience a positive development in the classroom?». The study focuses on children in primary school both to provide guidelines for the next phases of the project, and that preventive measures early in children´s lives is a central purpose of the special educational work. Because of limited Norwegian research, and the fact that adults in interaction with highly sensitive children need to know what the personality trait entails, an underlying research question is examined: «What knowledge do teachers have about the concept of sensitivity?».

The basis for this study consists of three qualitative research interviews – one telephone interview and two interviews carried out with both interviewee and interviewer physically present. The process of searching for relevant informants was challenging as all school staff, who received and answered the request for participation, refrained from the study due to a lack of competence. In order to retain the study´s already established framework, kindergarten teachers were recruited as their pedagogical knowledge was considered beneficial for the purpose of the study. From kindergarten teachers’ perception, perspective and experiences with facilitating children´s sensitivity in kindergarten, parallels are drawn to the potential needs of sensitive pupils in school. Because the selection of informants for this thesis is relatively small, it was important that the interviewees were able to contribute relevant data in order to have the opportunity to answer the research questions.

Transparency is emphasized in the research work in order to make visible which choices have been made along the way – and why. In the study´s main findings, conceptual understanding emerges as fundamentally important when working with highly sensitive pupils. How the teachers perceive and relate to the children’s sensitive traits can be crucial for the pupil´s self-esteem, as well as academic and social development. At the same time, it is problematic how the sensitivity can be expressed in different ways, where pupils with widely different behavior can actually have the same needs. Positive teacher-pupil relationships, frequent breaks, noise cancelling and individual activities are identified by the interviewees as beneficial for highly sensitive pupils to experience a positive development in school. Simultaneously the conducted data challenges the teacher´s role, which can seem to lose its authority due to high and diverse demands from parents, pupils and politicians. The interviewees express skepticism about whether the theory and curriculum appear more important than the pupils’ individual needs and the psychosocial class environment. In addition to understanding how to adapt the education to the highly sensitive pupils needs, teachers should be encouraged to reflect on why such an adaption is necessary.