Stein, sted og struktur: En analyse av runesteiner med vernebygg i Norge

Abstract

Oppgaven tar for seg runesteiner som kulturminner og samspillet mellom kulturminne, sted og struktur. Med dette som utgangspunkt drøftes ulike problemstillinger i lys av vern og verneteori, forvaltning og praksis, stedsforståelse og sted. Det foretas et dypdykk i hva runesteiner faktisk er, hvordan de er dokumentert, samt hvor de er plassert for å få et godt overblikk over dagens situasjon. I oppgaven analyseres de fire stedene der runesteinene på Stedjesteinen, Vangsteinen, Einangsteinen og Haugsetsteinen står. Analysen undersøker hvordan vernebygget er knyttet til både fysiske og ikke-fysiske spor, sammenhenger og avgrensninger på stedet, og understreker viktigheten av å analysere hver sted på egne premisser. Nøkkelen til god utforming av vernebygg og sted ligger i et tverrfaglig samarbeid, der det erkjennes at det finnes flere løsninger og muligheter.

The thesis investigates the sheltering of rune stones in Norway as a starting point to investigate the connections between object, place, and structure. Heritage is understood as being both the rune-stone in but also the surrounding landscape. With this as a departing point, several questions are formed and discussed, including themes like heritage conservation and heritage conservation theory, cultural heritage management, place assessment and place. Furthermore, it is investigated how architecture can form, change or add to a place and to the rune stone it is sheltering. The analysis examines how the structure is linked to both physical and non-physical traces, connections, and boundaries on the site, and underlines the importance of studying each on its own terms. The key to good design of conservation buildings and sites lies in interdisciplinary collaboration, where it is recognized that there are several solutions and possibilities.