Klimatilpasning- En utvikling med en kronglete vei til mål En kvalitativ studie om medvirkning og samarbeid som klimatilpasningsstrategi i Trondheim kommune

Abstract

Temaet for denne oppgaven omhandler strategisk klimatilpasningsarbeid i Trondheim kommune. Her vil oppgaven undersøke nærmere hvordan samarbeid og medvirkning er tiltenkt i klimatilpasningsarbeidet. Dette er måter å jobbe med byutvikling på som har fått større oppmerksomhet den siste tiden og kan ses i lys av en generell utvikling vekk fra en ekspertsentrert planlegging. Medvirkning i klimatilpasningsarbeidet er også i liten grad blitt undersøkt som et eget tema i norske studier, men kan påstås å være et mer dagsaktuelt tema i lys av ekstremvær- og flomregnhendelser har kommet tettere på innbyggere den siste tiden. Med kvalitative intervju med rådgivere og dokumentanalyse av aktuelle plandokumenter vil jeg se nærmere på hvordan kommunen har fulgt de statelige retningslinjene for klimatilpasning og hva de tenker rundt samarbeid og innbyggerinvolvering som klimatilpasningsstrategi. Studien viser at kommune har jobbet strategisk med å få klimatilpasningsmål reflektert vertikalt og horisontalt i planverket. Kommunen har strategisk fokusert på å få klimatilpasning forankret i kommunens administrative enheter, samtidig som at kommunen har tenkt innovativt med hvordan de skal formidle klimatilpasning til innbyggere og beslutningstakere. Et kjerneproblem for klimatilpasning i kommunen er at klimatilpasningsmål ikke blir reflektert godt nok på regulering- og detaljnivå. Kommunen har da lenge hatt som strategi å bedre samspill mellom fagenheter og plan- og byggesak, samtidig som at kommunen har lagt ambisjoner å legge klimatilpasning for alle relevante områder i kommunen organisasjon. Medvirkning som rett til å påvirke en beslutning er ikke en synlig del av det strategiske arbeidet i kommunen. Strategien handler om nå innbyggere med kommunikasjon utenfor den lovpålagte planmedvirkningen. Formålet med kommunikasjonen er å bevisstgjøre befolkningen over klimarelatert risiko og opplæring i hvordan de selv skal sikre klimatilpasning på egen tomt. Studien foreslår at denne strategien er viktig forhold til den totale klimarobustheten i kommunen.

This thesis deals with the strategic work with climate adaptation work in Trondheim municipality in Norway. Here, the thesis will examine in more detail how cooperation and participation are intended in the climate adaptation work. The work methods have been increasingly used in planning practice to better approach the complexities in urban planning and can be seen in the context of a general movement away from the traditionally top-down planning. Citizen participation has also been little investigated in relation to climate adaptation in Norway, but can be claimed to be more relevant as the consequences of climate change move closer to where people live. With qualitative interviews with planners and document analysis of plan documents, this thesis wants to find out how Trondheim municipality have followed national guidelines and how cooperation and participation is integrated as a strategy in the municipality. The findings shows that the municipality has worked strategically to get climate adaptation targets reflected vertically and horizontally in the planning system. This is considered important for the overall climate adaptation work in the municipality, and requires cooperation with internal units. At the same time, the climate adaption strategies shows that the municipality wants to get a better appeal to residents and politicians. The main problem for the municipality is to get climate adaption targets implemented in zoning planning. It’s been a solid strategy for the municipality to make better connection with local planners and the building authority. The new climate adaption strategy has ambitions to involve climate adaption in all relevant part of the municipality. Participation is not intended as a strategy for climate adaptation work. The strategy aims to ensure awareness among citizens about climate change risk and teach the citizens how to ensure climate adaptation measures on their own property. Cooperation with landowners to prevent flooding is seen as an ideal situation. The strategy is a response to the municipality’s lack of control of private buildings. The study concludes that Trondheim has largely followed the national planning guidelines for climate adaptation, which shows that the municipality has been both responsive but also innovative as a planning authority.