Å legge til rette for deltakelse: En samtaleanalytisk studie av jobbintervju med søkere som har norsk som andrespråk

Abstract

Det er et sysselsettingsgap mellom innvandrere og den øvrige befolkningen i Norge. Jobbintervjuet er en form for institusjonell samtale, som har en viktig portvokterfunksjon for deltakelse i arbeidslivet. Samtaleanalytiske studier har vist at de språklige og kommunikative kravene under et jobbintervju er høye – tidvis også høyere enn kravene er for å utføre den faktiske jobben.

Med utgangspunkt i et dialogistisk perspektiv på språk og kommunikasjon, setter denne studien søkelys på hvordan intervjuere legger til rette for at jobbsøkere med begrensede norskferdigheter får presentert seg som egnede kandidater under jobbintervju. Studien undersøker hvilke preventive forståelsesstrategier intervjuerne tar i bruk for å unngå misforståelser, og hvilke reparasjonsstrategier de tar i bruk når misforståelser har oppstått. Studien bygger på fire lydopptak tatt våren 2023, av jobbintervjuer for en ufaglært stilling som sommervikar innen renhold. Jobbsøkerne på lydopptakene er muntlig på norsknivå A2 og B1.

Med analytiske begreper fra samtaleanalyse og forskning på andrespråksinteraksjon, finner studien at intervjuerne tar i bruk en rekke ulike preventive forståelsesstrategier og reparasjonsstrategier. Gjennom å bruke disse strategiene støtter intervjuerne den felles forståelsen, som er en forutsetning for at jobbsøkerne skal få presentert seg som egnede kandidater til stillingen. Intervjuerne tar i bruk preventive forståelsesstrategier mye hyppigere enn reparasjonsstrategier. Videre viser analysen at jobbsøkerne har utfordringer med å svare på abstrakte spørsmål og innholdsspørsmål, mens de i relativt høy grad svarer på konkrete spørsmål og ja-/nei-spørsmål. Når jobbsøkerne ikke svarer på det intervjuerne spør om, svarer de som regel på noe annet, og ofte skjer det da en fleksibel temautvikling basert på temaet jobbsøkeren har brakt på banen. Det gjøres med andre ord ikke mange reparasjonsforsøk i samme sekvens. Den fleksible temautviklingen kan ses som en måte å informalisere jobbintervjuet på, som legger til rette for mer deltakelse fra jobbsøkeren i samtalen. Intervjuerne legger også til rette for deltakelse ved å gi hyppige tilbakemeldingssignaler til jobbsøkerne mens de formulerer sine svar.

Denne studien er et bidrag til et felt det er forsket lite på fra før, og minimalt i norsk kontekst, nemlig andrespråksinteraksjon under jobbintervju. Det er behov for bevisstgjøring rundt kompleksiteten i samtalen, og at arbeidsgivere vurderer intervjuformen opp mot stillingen de rekrutterer til, og språk- og kommunikasjonskravene i denne. Videre fins det et bredt repertoar av både preventive forståelsesstrategier og reparasjonsstrategier, som kan være nyttig for intervjuere å være kjent med. I tillegg kan autentiske samtaledata fra jobbintervjuer bidra til å gjøre jobbsøkere mer kjent med virksomhetstypen. Til sammen er dette grep som kan bidra til å motarbeide sysselsettingsgapet og dermed også sosial ulikhet.

The unemployment rate is higher among immigrants in Norway than within the rest of the Norwegian population. The job interview is a type of institutional conversation that has an important gatekeeping function for participation in the labor market. Discourse studies have shown that the linguistic and communicative requirements during a job interview are high - sometimes even higher than the requirements for the actual job itself.

With analytic concepts from conversation analysis and second language interaction research, this study sheds light on how interviewers facilitate jobseekers in presenting themselves as suitable candidates during job interviews, despite the jobseekers' limited proficiency in Norwegian. The study examines which preventative procedures interviewers use to avoid misunderstandings, and which repair procedures they use when misunderstandings have occurred. The study is based on four audio recordings from the spring of 2023, of job interviews for a temporary unskilled position in cleaning. The jobseekers in the recordings have oral proficiency in Norwegian at levels A2 and B1.

Through the use of a discourse analytic approach, the study finds that interviewers use a number of different preventative and repair procedures. By using these procedures, interviewers attempt to create shared understanding, which is a prerequisite in order for jobseekers to present themselves as suitable candidates for the position. The interviewers use preventative procedures much more frequently than repair procedures. Furthermore, the analysis shows that the jobseekers struggle with answering abstract questions and content questions, while they respond relatively well to concrete questions and polar questions. When the jobseekers do not answer the interviewers’ questions, they typically provide responses related to a different topic. This often leads to a flexible topic management, based on the subject the jobseeker introduces. In other words, there are not many repair procedures in the same sequence. The flexible topic management contributes to informalizing the job interview and support participation from the jobseekers. The interviewers also facilitate participation by providing frequent feedback signals to the jobseekers as they formulate their answers.

This study contributes to a field that has been under-researched, particularly in the Norwegian context: Second language interaction during job interviews. There is a need for awareness of the complexity of the interaction, and for employers to consider the interview format in relation to the position they are recruiting for, and the linguistic and communicative requirements for the position in question. Furthermore, there is a wide repertoire of both preventative procedures and repair procedures that can be useful for interviewers to be familiar with. In addition, authentic data from job interviews can help jobseekers become more familiar with the activity type. In sum, these are measures that can help counteract the unemployment gap and thus also social inequality.