Variantbegrensning av IKT-systemer i Forsvaret – krefter og motkrefter

Abstract

Forsvaret har fått kraftig kritikk på flere områder innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), blant annet for manglende måloppnåelse når det gjelder å redusere antall IKT-systemer og øke evnen til samhandling. Forsvaret selv bruker ofte uttrykket variantbegrensning om dette målet. Denne oppgaven har undersøkt hvilke krefter og motkrefter som påvirker evnen til å variantbegrense antall IKT-systemer i Forsvaret, sett fra perspektivet til IKT-personell i Hæren.

Problemstillingen ble undersøkt ved å kombinere kvalitativ og kvantitativ metode. Datagrunnlaget ble innhentet gjennom semistrukturerte intervjuer og en spørreundersøkelse. Kombinerte metoder ble valgt for å identifisere hvilke faktorer som påvirker Forsvarets evne til å variantbegrense, og få et inntrykk av den generelle oppfatningen av IKT-situasjonen.

Analysen av datagrunnlaget ble gjennomført ved å kode rådataene fra intervjuene for å finne faktorer, samt å tolke resultatene fra spørreundersøkelsen. Deretter ble resultatene fra spørreundersøkelsen sett i sammenheng med resultatene fra intervjuene.

Resultatene viser at er gjort en del arbeid for å nå målet om variantbegrensning av IKT-systemer i Forsvaret, men at det fortsatt er forbedringspotensiale. Det kommer frem at det i dag må benyttes flere systemer for å kunne håndtere hele krisespennet, og at mangel på personell gjør det utfordrende å drive utvikling parallelt med drift av eksisterende systemer. Begrepet variantbegrensning er lite tydelig definert, derfor er både sammenkobling og sammenslåing av systemer inkludert i resultatene. Sikkerhet er et viktig aspekt med tanke på variantbegrensning, både fordi det er et viktig argument for å variantbegrense, og fordi en del lovpålagte krav gjør det utfordrende å slå sammen eller koble sammen systemer. En reduksjon i antall systemer kan sørge for bedre oppfølging av de gjenværende systemene, samtidig som det vil øke kravene til robusthet og sikkerhet.

Oppgaven konkluderer med at det er mange krefter og motkrefter som påvirker evnen til å variantbegrense. Utydelige strategier, manglende styring og personellsituasjonen er eksempler på identifiserte motkrefter, mens blant annet ønsket om likhet mellom systemer, holdningsendringer og interoperabilitet anses som krefter. Ulike aspekter av sikkerhet anses som både krefter og motkrefter fordi det både kan medføre et bedre sikkerhetsnivå, og samtidig øke konsekvensene dersom noe først går galt.

Den største utfordringen Forsvaret står overfor, er at de identifiserte kreftene aktivt må jobbes med for å kunne utnyttes, i motsetning til motkreftene som passivt vanskeliggjør arbeidet med å variantbegrense.

The Norwegian Armed Forces have faced criticism in various areas of Information and Communications Technology (ICT), one of which is shortcomings reaching the goal of reducing the number of ICT systems as well as improving interoperability. The Norwegian Armed Forces use the term “variant limitation” to describe this objective. Viewed from the ICT personnel in the Army‘s perspective this thesis investigates the forces and counterforces that affect the goal of limiting the number of ICT systems in the Norwegian Armed Forces.

Both qualitative and quantitative methods were utilized to answer the research question. Data were collected through semi-structured interviews and a questionnaire. Mixed methods was chosen to provide the best possible answers to the research question by uncovering experiences related to security and other factors influencing the ability to limit variants.

The analysis of the dataset was conducted by coding the raw data from the interviews, which were converted into categories, as well as coding the responses from the survey, categorized according to each research question. The data was processed using Excel and the SPSS analysis program. Subsequently, the survey results were correlated with the findings from the interviews.

The results indicate that progress has been made in achieving the goal of limiting ICT systems in the Norwegian Armed Forces, but there is still room for improvement. It is evident that multiple systems currently are required to handle the entire spectrum from peacetime to crisis and war. Additionally, a shortage of personnel makes it especially challenging to manage development simultaneously with the maintenance of existing systems. The lack of a clear definition of the term “variant limitation” has led to the inclusion of both system interconnection and consolidation as alternatives to variant limitation in the results. Security is an important aspect to consider when discussing variant limitation. Sometimes, security is cited as a crucial argument in favor of variant limitation, while other times, it presents a challenge due to the legal requirements that must be met when consolidating or interconnecting systems.

The thesis concludes that numerous forces and counterforces influence the ability to succeed with variant limitation. Unclear strategies, a lack of governance, and personnel issues are identified as counterforces, while consensus on the need for limitation, the desire for uniformity among systems, and interoperability are considered forces. Various aspects of security are viewed as both forces and counterforces because reducing the number of ICT systems could potentially improve security but also increase the consequences if something goes wrong.

The primary challenge facing the Norwegian Armed Forces is actively addressing the identified forces to harness their potential, in contrast to the counterforces that passively hinder efforts to limit variants continually.