| dc.description.abstract | Grammatisk kjønn (genus) blir ofte beskrevet som en leksikalsk kategori som mangler en direkte semantisk betydning. Derimot har grammatisk tall (numerus) en refererende rolle, som gir tydelig informasjon om mengden enheter det refereres til (omtales). Eksisterende litteratur er mangelful når det gjelder hvordan disse iboende forskjellene i representasjon påvirker prosessering av grammatisk samsvarsbøyning i kjønn og tall.
I denne masteroppgaven benytter vi hendelsesrelaterte potensialer (ERPs) for å undersøke hvordan morfosyntaktisk kongruensbøyning prosesseres i hjernen. Ved å benytte et violation-paradigme manipulerer vi samsvarsbøyning i kjønn og tall i korte setninger: adjektivet blir enten samsvarsbøyd eller ikke med substantivet i kjønn eller tall. Deltakerne leste norske setninger på PC-skjermen mens elektroencefalografi (EEG) ble registrert fra 32 elektroder. Resultatene viser ingen signifikante effekter for verken kjønn eller tall. Det gjør det utfordrende å trekke klare konklusjoner angående forskjeller mellom disse grammatiske kategoriene. Selv om resultatene ikke var signifikante, er det indikasjon på at feil i kjønns- og tallsamsvarsbøyning utløser effekter som er kvalitativt forskjellige.
Vi utforsker også online-prosessering av samsvarsbøyning, med et spesielt fokus på om slike relasjoner kan etableres når ord har ingen betydning. For dette bruker vi pseudord som følger norske fonologiske og morfologiske mønstre, men mangler leksikalske representasjoner. Resultatene viser effektene av samsvarsbøyning med ekte ord, men ikke med pseudord. Dette indikerer at samsvarsbøyningsrelasjoner ikke kan etableres bare mellom abstrakte kategorier og krever at elementer har leksikalske representasjoner.
Til slutt sammenligner vi ekte ord og pseudord for å utforske effekter av komposisjon. Denne analysen avslørte en P600-effekt, hvor ekte ord produserte en sterkere positiv respons enn pseudord. Imidlertid ble det ikke oppdaget noen effekter i setninger med feil. Dette antyder at P600 kan relateres til semantisk og grammatisk komposisjon, og at morfosyntaktiske feil kan hindre slike komposisjonsprosesser. | |
| dc.description.abstract | While grammatical gender is often described as a lexically stored feature that lacks a direct semantic interpretation, grammatical number has a referential role, providing information about the plurality of the entity to which it refers. Existing literature, however, is inconclusive as to whether these inherent representational differences affect the processing of gender and number agreement relations.
In the present work, we use event-related potentials (ERPs) to examine how morphosyntactic agreement is processed at the brain level. Employing the mismatch paradigm, we manipulate number and gender agreement in short sentences: the adjective either agrees or disagrees with the noun in terms of gender or number. Participants read Norwegian sentences, while the electroencephalogram (EGG) was recorded from 32 electrodes. The results did not yield significant effects for either the gender or number conditions, making it challenging to draw definitive conclusions regarding differences between the features. However, even though the results did not reach significance level, the effects elicited by gender and number violations appear to differ qualitatively.
We further explore the online processing of agreement relations in sentences with pseudowords, particularly if such relations can be computed when the meaning of a word cannot be accessed. We make use of pseudowords that follow the phonological and morphological patterns of Norwegian but lack lexical representations. In fact, the results revealed the effects of agreement with real words, but not with pseudowords. This implies agreement relations cannot be established just between abstract features and do require words with lexical representation.
Finally, we compare real words and pseudowords to explore the effects of composition. This comparison showed a P600 effect, with real words yielding a more positive response than pseudowords. At the same time, no effects were found with incorrect sentences. These results suggest that the P600 component might be associated with semantic and syntactic composition, and that the presence of morphosyntactic errors can inhibit compositional processes. | |
