Intesivsykepleiernes erfaring med dagbok til langtids- intensivpasienten

Abstract

Introduksjon: Dagbok har blitt skrevet til intensivpasienten siden 90-tallet. Dagboken skrives av intensivsykepleier til pasienten, og omhandler pasientens tilstand og omgivelser under intensivoppholdet. Dagbok kan hjelpe pasienten med å forstå intensivoppholdet, for å redusere de psykiske ettervirkningene pasienten kan oppleve etter et intensivopphold. Hensikt: Hensikten med denne studien er å utforske intensivsykepleierens erfaring med å skrive dagbok til langtids- intensivpasienten. Hvordan dagbok organiseres i avdelingen og hva som skal til for å opprettholde dagbok over tid. Metode: I studien er det benyttet kvalitativ forskningsmetode, med et deskriptivt og utforskende design. Det ble gjennomført dybdeintervjuer av intensivsykepleiere på to forskjellige avdelinger på forskjellige sykehus. De transkriberte dataene ble analysert ved hjelp av Graneheim og Lundemans innholdsanalyse. Resultat: Analysen avdekte tre kategorier: Organisering av dagbok i avdelingen, hvordan opprettholdes dagbok til langtids- intensivpasienten og dagbok har en betydning for egen yrkesutøvelse. Og seks subkategorier: Uklart ansvar for dagbokens gjennomføring, Hva er dagbokens innhold og gjennomgang av dagbok, å gjøre godt kan være en motivasjon, dagbok som hjelpemiddel for å bearbeide intensivopphold, dagbok fører til refleksjon gjennom dagen og menneskeliggjøring av pasienten. Intensivsykepleiere mener at dagbok kan være et nyttig verktøy for intensivpasienten etter et intensivopphold. Men de savner en klar struktur på hvordan dagbok skal skrives og gjennomføres i avdelingen. Dagbok fører til refleksjon gjennom dagen, og hjelper intensivsykepleiere med å se mennesket bak pasienten. Konklusjon: Intensivsykepleier innehar mye kunnskap om psykiske ettervirkninger etter et intensivopphold. Det er varierende erfaring og kunnskap med å skrive dagbok til langtids- intensivpasienter. De mener at dagbok kan være et nyttig verktøy for å bearbeide ettervirkningene av et intensivopphold. Det oppleves utfordrende å skrive til langtids- intensivpasienter da det kan gå dager uten at det skjer så mye med pasienten. Intensivsykepleier blir motivert til å skrive i dagboken når de får positive tilbakemeldinger fra pasienter og pårørende. Motsatt så er det demotiverende når prognose er usikker. Dagbok fører til økt refleksjon gjennom arbeidshverdagen og hjelper intensivsykepleiere til å redusere dehumanisering som lett kan oppstå i en høyteknologisk avdeling. Intensivsykepleiere savner klare retningslinjer og struktur for å skrive dagbok, og mener at dagbok ofte blir nedprioritert i en travel hverdag. Nøkkelord: Pasient dagbok, langtids- intensivpasient, intensivsykepleier, intensivavdeling Antall ord: 15555

Introduction: Diaries have been written for intensive care patients since the early 90’s. The diary is written by the intensive care nurse to the patient and deals with the patient's condition and surroundings during the intensive care stay. A diary can help the patient understand the intensive care stay to reduce the psychological effects the patient may experience after an intensive care stay. Aim: The purpose of this study is to explore the intensive care nurse's experience of writing a diary to the long-term intensive care patient. How the diary is organized in the ward and what is needed to maintain the diary over time. Methods: The study uses a qualitative research method with a descriptive and exploratory design. In-depth interviews were conducted by intensive care nurses in two different departments in different hospitals. The transcribed data was analyzed using Graneheim and Lundeman's content analysis. Results: The analysis revealed three categories: Organization of the diary in the ward, how is the diary maintained for the long-term intensive care patient and does the diary have an impact on one's own professional practice. And six subcategories: Unclear responsibility for the accomplishment of the diary, What is the diary's content and represent of the diary, doing good can be a motivation, diary as a tool for processing intensive care stay, diary leads to reflection throughout the day and humanisation of the patient. Intensive care nurses believe that a diary can be a useful tool for intensive care patients after an intensive care stay. But they miss a clear structure on how the diary should be written and carried out in the ICU ward. Diary leads to reflection throughout the day, and helps intensive care nurses to see the human behind the patient. Conclusion: Critical care nurses have a lot of knowledge about psychological effects after a ICU stay. There is varying experience and knowledge in writing diaries for long-term ICU patients. Critical care nurses believe that a diary can be a useful tool for processing the after-effects of an ICU stay. It is challenging to write a diary to long-term ICU patients as days can go by without much happening to the patient. Critical care nurses are motivated to write in the diary when they receive positive feedback from patients and relatives. Conversely, it is demotivating when the forecast is uncertain. The diary leads to increased reflection during everyday work and helps Critical care nurses to reduce the dehumanization that can easily occur in a high-tech ward as ICU. Critical care nurses miss clear guidelines and structure for writing a diary, and believe that diaries are often de-prioritised in a hectic enviroment in the ICU. Key words: Patient diary, long term patient, critical care nurse, intensive care unit Number of words: 15555