Performance, pornografi og selv-objektivisering: Re-tenking av seksualitet hos samtidskunstnerne Annie Sprinkle og Maja Malou Lyse

Abstract

I denne masteroppgaven i kunsthistorie diskuteres arbeidet til samtidskunstnerne Annie Sprinkle og Maja Malou Lyse innenfor rammene av feminisme, psykologi, queerness og økoseksualitet. Deres kunstneriske aktivisme bygger på seksuell frigjøring, nytelsesaktivisme, solidaritet med sexarbeidere og re-tenking seksualitet. Oppgaven analyserer hvordan de benytter seg av hyperfeminin og seksualisert selvfremstilling for å utfordre den fallosentriske modellen som Luce Irigaray argumenterer for begrenser kvinnelig seksualitet, der kvinnens begjær er begrenset til å bli begjæret.

Oppgaven analyserer hvordan Sprinkle og Lyses frigjøringsprosjekt fokuserer på å integrere seksualitet som en konstituerende del av kropp og identitet, i motsetning til å bare unnslippe rollen som seksuelle objekter, ved å inkorporere en seksualpedagogisk agenda. Lyse og Sprinkle søker begge å frigjøre seksualitet fra vestlig og tradisjonelle oppfatninger og normer. Som utgangspunkt for begges kritikk av normer ligger en avvisning av premisset om at seksualitet og sex er fristilt fra et samfunnskonstruert verdisett.

Samtidskunst fungerer som en effektiv arena for seksuell frigjøring og aktivisme på flere nivåer. Kunst har en innebygd evne til å utfordre etablerte normer og utforske grenser. Den gir rom for samtaler som ikke er begrenset av sosiale eller kulturelle barrierer, og kunstens mangfoldige formspråk gir mulighet for varierte uttrykk. Kunstens evne til å overskride grenser og utforske nye ideer er sentral for dens rolle i å stimulere til re-tenkning og diskusjon.

In this art history thesis, the work of contemporary artists Annie Sprinkle and Maja Malou Lyse is discussed within the framework of feminism, psychology,queerness and eco sexuality. Their artistic activism draws on sexual liberation, pleasure activism, solidarity with sex workers, and the rethinking of sexuality. The thesis examines how they employ hyperfeminine and sexualized self-presentation to challenge the phallocentric model that Luce Irigaray argues confines female sexuality, where women's desire is limited to being desired.

The thesis analyzes their liberation project, which focuses on integrating sexuality as a constitutive part of the body and identity, as opposed to merely escaping the role of sexual objects by intergrating a sexual pedagogical agenda.

Lyse and Sprinkle both aim to liberate sexuality from Western and traditional perceptions and norms. At the core of their critique of norms lies a rejection of the premise that sexuality and sex are detached from a socially constructed system of values, norms and beliefs.

Contemporary art serves as an effective platform for sexual liberation and activism on multiple levels. Art possesses an inherent ability to challenge established norms and explore boundaries. It provides a space for conversations that are not constrained by social or cultural barriers, and the diverse forms of artistic expression allow for a range of perspectives. The capacity of art to transcend boundaries and explore new ideas is central to its role in stimulating reconsideration and discussion.