Fortell meg hva du spiser, og jeg skal fortelle deg hvem du er - Kosthold og kostholdsendringer i middelalderen belyst arkeologisk

Abstract

Denne masteravhandlingen belyser kostholdet i middelalderen i Norge fra et arkeologisk perspektiv. Avhandlingen har som mål å undersøke om det forekommer kostholdsendringer i løpet av perioden, og i så fall om disse endringene kan spores arkeologisk. Videre forsøker oppgaven å forklare hva grunnene var til at man prioriterte visse typer mat over andre.

Avhandlingen benytter to ulike teorier for å besvare problemstillingene. Den første er Massimo Montanari sin teori om mat og verdier, og den andre er Norbert Elias sin teori om modeller og sosiale strata. Avhandlingen argumenterer for at kristendommen og kirka fikk økende makt og innflytelse over den norske befolkningen, noe som førte til at den ble et øvre sosialt stratum (innflytelsesrikt lag i samfunnet). Som øvre sosialt stratum påvirket kirken andre sosiale strata med sine modeller (levesett).

Avhandlingen dykker inn i forskningshistorien til matkultur i middelalderen og avdekker to modeller kirken brakte med seg som kan ha endret kostholdet: fasten og humoralpatologien. Modellenes eventuelle påvirkning på befolkningens kosthold, og avhandlingens foreliggende arkeologiske kildematerialets mulighet til å underbygge dette, blir drøftet og undersøkt. Her avdekkes det at fasten kan og at humoralpatologien ikke kan undersøkes arkeologisk. Avhandlingen forsøker dermed å påvise at fasten endret folks kosthold i løpet av middelalderen. Resultatene fra den arkeologiske undersøkelsen drøftes, og blir forsøkt satt i kontekst med andre hendelser i middelalderen. Mulighetene for videre studier av humoralpatologi-modellen diskuteres også.

Avhandlingen vektlegger temaer som: kosthold, faste, humoralpatologi, kristendom, animalosteologisk materiale, og urbant hagebruk.

This master's thesis sheds light on the diet in medieval Norway from an archaeological perspective. The aim of the thesis is to investigate whether dietary changes occur during the period, and if so whether these changes can be traced archaeologically. Furthermore, the thesis attempts to explain the reasons why certain types of food were prioritized above others.

The thesis uses two different theories to answer the issues. The first is Massimo Montanari's theory of food and values, and the second is Norbert Elias' theory of models and social strata. The thesis argues that Christianity and the church gained increasing power and influence over the Norwegian population throughout the Middle Ages, which led to it becoming an upper social stratum (influential layer in society). As an upper social stratum, the church influenced other social strata with its models (ways of living).

The thesis delves into the research history of food culture in the Middle Ages and uncovers two models the church brought with it which may have changed the diet: fasting and humoral pathology. The possible influence of the models on the population's diet, and the possibility of the thesis' existing archaeological source material to substantiate this, is discussed and investigated. Here it is revealed that fasting can, and that humoral pathology cannot be examined archaeologically. The thesis thus attempts to demonstrate that fasting changed people's diet during the Middle Ages. The results of the archaeological investigation are discussed, and an attempt is made to put them in context with other events in the Middle Ages. The possibilities for further studies of the humoral pathology model are also discussed.

The thesis emphasizes themes such as: diet, fasting, humoral pathology, Christianity, animal-osteological material, and urban horticulture.