Hest i Trøndelags graver: Hestens rolle i den rituelle sfæren fra romertid til merovingertid.

Abstract

Temaet for denne oppgaven er hesten og hestens rolle i rituell praksis og religion i periodene romertid, folkevandringstid og merovingertid. Hesten har ofte fått fokus som et symbol på fruktbarhet i den eldre jernalderen, med blir satt i sammenheng med krigføring og døden i den yngre jernalderen. Det har vært få undersøkelser av hest i Trøndelag og hvordan denne gravskikken med hesten som en del av gjenstandsmateriale i graver artet seg gjennom flere perioder. Vi vet at hest i gravene forekommer i merovinger- og vikingtid, men hva var forløperen til dette og hva kan vi tolke ut ifra den plutselige endringen i gravskikk?

I forbindelse med denne oppgaven undersøkte jeg alle graver i Trøndelag i periodene romertid, folkevandringstid og merovingertid og valgte ut alle gravene som inneholdt gjenstander knyttet til hesten. Resultatet ble den samling på 10 graver fra eldre jernalder og 19 graver fra merovingertid. På denne måten skulle jeg se om det kunne etableres et skifte i religion og kosmologi i løpet av folkevandringstid og i overgangen til yngre jernalder og merovingertid. Samtidig ser vi forskjeller i rituell praksis mellom Trøndelag og andre regioner i Skandinavia.

Jeg har undersøkt gravene i forhold til tre kategorier; skjelettmateriale av hest, ikonografi av hest og rideutstyr til hest. Disse kategoriene representerer ulike aspekt av hesten og variasjonene av disse over tid kan fortelle oss noe om utviklingen til hesten i kosmologien og hvilke tilknytninger den hadde.

The subject of this thesis is the horse and the horse’s role in ritual practice and religion in the period between the year 0 and 800 AD. The horse has often been regarded as a symbol of fertility in the early iron age but is also placed in connected to war and death in the late iron age. There have been few studies of horse in Trøndelag and how this burial custom with the horse as a part of material objects in graves started. We know horse in graves appear in the Merovingian period and in the Viking Age, but what was the precursor to this and what can we tell from the sudden change in burial practice?

In relation to this thesis, I combed through all the graves in Trøndelag in the mentioned time periods and sorted all the graves which contained objects connected to the horse. The result was a collection of 10 graves from the early iron age and 19 graves from the Merovingian period. In this way I would see if I could establish a change in religion and cosmology during the migration period and in the transition to the late iron age and the Merovingian period. At the same time, we can see differences in ritual practice between Trøndelag and other regions in Scandinavia.

I have examined the graves in relation to three categories: skeletal remains of horse, iconography of horse, and riding gear. These categories represent different aspect of the horse, and the variations of these over time can tell us something about the horse and its development in the cosmology and what connotations it had.