The Mesolithic hunter-gatherers in Doggerland's relationship to the landscape and climate change

Abstract

Menneskene i Nordvest-Europa i Mesolitikum måtte tilpasse seg massive klimaendringer som smeltevann fra isbreer og stigende havnivå, stepper som gradvis ble til skoglandskap med nye arter, utryddelse av mindre termofile arter, økt tørke og flere branner. Menneskene tilpasset seg ved å jakte på landskapets nye arter, endre jaktstrategi og utstyr. Menneskene på Doggerland, et nå undersjøisk land i Nordsjøen, ble spesielt påvirket av klimaendringene. De måtte tilpasse seg et landskap i stadig endring, som gradvis sank på grunn av havstigning og som ble helt borte under havoverflaten på slutten av perioden. De responderte ved å endre jaktutstyr; det er en kronologisk sammenheng mellom raske endringer i steinprosjektilers design og teknologi, og brå, korte nedkjølingsperioder.

De mesolittiske jeger-samlerne på Doggerland (doggerlanderne), samt nålevende urfolk som Inuittene på Vest-Grønland, har fellestrekk når det gjelder å tilpasse seg landskaps- og klimaendringer: begge er mobile og tilpasningsdyktige. I motsetning til inuittene, som merker og lider under dagens klimaendringer, er det usikkert hva slags forhold menneskene på Doggerland hadde til klimaendringene og om de la merke til dem. Begges forhold til landskapet skiller seg fra vår moderne relasjon til landskapet i dag; vi er ikke avhengig av landskapet på samme måte som dem. Imidlertid kan doggerlandernes og inuittenes forhold til landskap, landskaps- og klimaendringer og evne til å tilpasse seg, lære oss noe når vi i dag må tilpasse oss anthropocene, men lignende klimaendringer.

Hunter-gatherers in Northwestern Europe through the Mesolithic faced climate change on a massive scale: meltwater from the ice caps, rapid sea level rises, steppes growing into forests with new species, extinction of less thermophilic species, increased drought and wildfires. As a response, the hunter-gatherers hunted prey that came with the new landscape, and adapted the hunting strategy and equipment. Hunter-gatherers in Mesolithic Doggerland, a now submerged land in the North Sea, were particularly affected by climate change. They had to adapt to continuous sea level rise and an ever-changing landscape that at the end of the period was submerged. In response to a changing landscape, they repeatedly changed their hunting equipment; there is a chronological correlation between rapid changes in the design and technology of stone projectiles, and abrupt, short cooling events.

The Mesolithic hunter-gatherers in Doggerland (Doggerlanders), and today's Inuit in West Greenland, have common features when it comes to their human-landscape relationship, and adapting to climate change: they are both mobile and adaptable. Unlike the Inuit who notice and suffer from today's climate change, it is uncertain what the Doggerlanders' relationship to climate change were, and if they noticed the changes. The Doggerlanders and Inuits relationship to the landscape differs from our present day human-landscape relationship; we are not dependent on the landscape in the same way as them. However, the Doggerlanders’ and the Inuits' relationship to landscape and ability to adapt to a changing landscape may teach us something when we today must adapt to similar, anthropocene climate change.