Hvordan kan sykepleierens veiledende funksjon bidra til å redusere angst og depresjon, slik at pasienter med diabetes mellitus type 1 kan få styrket mestringstro.

Abstract

Mål: Målet er å finne ut av hvordan sykepleierens veiledende funksjon kan bidra til å redusere angst og depresjon, slik at pasienter med diabetes mellitus type 1 (DM1) kan få styrket mestringstro.

Bakgrunn: Det er lite forskning på hvordan det psykiske og somatiske aspektet henger sammen hos pasienter med DM1. Antallet pasienter som har DM1 øker, og for mange av dem kan være en overveldende diagnose som påvirker mange aspekter av livet. Denne litteraturstudien har fokus på angst, depresjon og mestringstro tilknyttet pasienter med DM1. For mange tar det lang tid å mestre diagnosen, og mange krever forskjellige tilnærminger. Med pasientmedvirkning og sykepleiefaglig veiledning kan pasienten få styrket mestringstro, som kan føre til redusert angst og depresjon hos pasienter med DM1.

Metode: Metoden som brukes for å analysere problemstillingen er en litteraturstudie. Denne litteraturstudien analyserer forskjellige empiriske studier både fra kvantitativ og kvalitativ metode.

Funn: Det er mange aspekter som påvirker muligheten til å styrke mestringstroen og redusere angst og depresjon hos pasienter med DM1. Sykepleierens terapeutiske funksjon kombinert med pasientmedvirkning i henhold til sykepleiefaglig veiledning tar hensyn til både det psykiske og somatiske aspektet ved DM1. Denne oppgaven fremhever funn innenfor kartlegging, pasientmedvirkning, tilrettelegging av behandlingshjelpemidler og sykepleiefaglig relevans som kan bidra til å styrke mestringstro og redusere angst og depresjon.

Konklusjon: Konklusjonen er at for å kunne veilede pasienten til å styrke sin mestringstro og redusere angst og depresjon, må sykepleieren bruke seg selv terapeutisk og vektlegge pasientmedvirkning med motiverende intervju som metode for kartlegging og veiledning. Å fokusere på pasientens psykiske helse og angst tilknyttet blodsukkerregulering og hypoglykemi, og å tilpasse behandlingshjelpemidler, kan bidra til at pasienten føler hen får kontroll og blir tatt på alvor. Dette kan bidra til å redusere angst og depresjon og styrke mestringstro.

Aim: The purpose is examining how the nurse’s guiding function can help to reduce anxiety and depression, so that patients with diabetes mellitus type 1 (DM1) can have strengthened self-efficacy.

Background: There is little research on how psychological and somatic aspects are related in patients with DM1. The number of patients with DM1 is increasing, and for many of them it can be an overwhelming diagnosis that affects several aspects of life. This literature study focuses on anxiety, depression, and self-efficacy regarding patients with DM1. For many it takes a long time to master their diagnosis, and many require different approaches. With patient participation and nursing guidance, patients can strengthen their self-efficacy, which can lead to reduced anxiety and depression.

Methods: The method used to analyse the bachelor thesis is a literature study. This literature study analyses different empirical studies from both quantitative and qualitative method.

Findings: There are many aspects that affect the possibility of strengthening self-efficacy and reduce anxiety and depression in patients with DM1. The nurse’s therapeutic function combined with patient participation in relation to nursing guidance regards both the psychological and the somatic aspects of DM1. This thesis highlights findings within patient assessment, patient participation, facilitation of treatment aids, and nursing relevance that can contribute to strengthening self-efficacy and reduce anxiety and depression.

Conclusions: The conclusion is that to be able to guide the patient in strengthening their self-efficacy and reduce their anxiety and depression, the nurse must use themself therapeutically and emphasize patient participation with motivational interview as a method for surveying and guidance. Focusing on the patient’s psychological health and anxiety regarding blood sugar regulation, and adjusting their treatment aids, can contribute to the patient feeling more in control and validated. This can contribute to reducing anxiety and depression and strengthening their self-efficacy.