Å leie et hjem: Mødres fortellinger om hverdagslivet i leieboligen

Abstract

I masteroppgaven undersøker jeg problemstillingen: Hvordan påvirker det å leie bolig barnefamiliers hverdagsliv og hjemliggjøring av boligen? Leietakere har oftere dårligere boforhold, i form av lavere standard, mindre stabilitet og færre kvadratmeter enn boligeiere (Nielsen, 2011; Oslo Economics, 2021). Formålet med oppgaven er å få innsikt i boligens betydning for familielivet og diskutere leieboligen som et hjem, i kontekst av et land der boligeierskap er normen. Dette er en kvalitativ studie, basert på fem dybdeintervju med leietakende mødre. Intervjuene analyseres ved bruk av en tematisk narrativ analysestrategi, der datamaterialet undersøkes som fortellinger.

Oppgavens teoretiske rammeverk er Gullestads (1989, 2001) og Scotts (2009) analyse av hverdagsliv og hjem, som vektlegger hjemmet som et sted for trygghet, fellesskap og som identitetsmarkør. Videre benyttes Goffmans (1959/1992) dramaturgiske tilnærming, som bidrar til å undersøke dimensjoner ved roller i hverdagslivet og hva hjemmet uttrykker.

For å kunne diskutere oppgavens undersøkelsesområde, har jeg identifisert fire kategorier som bidrar til å forklare hva et hjem er: 1) personlig preg, 2) sosiale relasjoner og tilknytning, 3) fristed og 4) kontroll. Kategoriene er utviklet på bakgrunn av analysen av datamaterialet og i lys av Gullestads (1989, 2001) skissering av hjemmet. I diskusjonskapittelet fungerer kategoriene som et teoretisk verktøy for å undersøke barnefamilienes hverdagsliv og hjemliggjøringen av leieboligen.

Masteroppgaven diskuterer at boligens fysiske egenskaper og betingelser ved leieforholdet har en betydning for hvorvidt barnefamiliene påvirkes. Hovedfunnene i studien viser at mødrenes strategier for å hjemliggjøre boligen er å innrede den etter familiens personlighet og smak, samt gjøre boligen til et sted for hverdagsrutiner og familietid. Videre forstår mødrene hjemmet som stedet der de skal ha kontroll og privatliv, med et ønske om å skape trygge og forutsigbare rammer rundt bosituasjonen. Noen av mødrene erfarer likevel at dette er vanskelig å realisere, for eksempel dersom betingelser ved leiekontrakten eller utleier påvirker hvordan en kan bruke boligen. Studien viser at det vil være vanskeligere å føle seg hjemme i den leide boligen, dersom den mangler aspekter ved hva det er som skaper et hjem.

In this master thesis I investigate the question: How does living in a rental affect the everyday life of families and the domestication of the home? Renters are more likely to have poorer living conditions, in terms of lower standards, less stability and fewer square meters than homeowners (Nielsen, 2011; Oslo Economics, 2021). The purpose of the thesis is to gain insight into the importance of housing for family life and to discuss the rental unit as a home, in the context of a country where home ownership is the norm. This is a qualitative study based on five in-depth interviews with tenant mothers. The interviews are analyzed using a thematic narrative analysis strategy, where the data material is examined as narratives.

The theoretical framework of the thesis is Gullestad's (1989, 2001) and Scott's (2009) analysis of everyday life and home, which emphasizes the home as a place of security, community and as a marker of identity. Furthermore, Goffman's (1959/1992) dramaturgical approach is used, which helps to examine dimensions of roles in everyday life and what the home expresses.

To discuss the topic of this thesis, I have identified four categories that help to explain what a home is: 1) personal touch, 2) social relations and attachment, 3) sanctuary and 4) control. The categories are developed based on the analysis of the data material and in light of Gullestad's (1989, 2001) outline of home. In the discussion chapter, the categories serve as a theoretical tool for examining the everyday life of the families and the domestication of the home in a rental.

The thesis discusses that the physical characteristics of the unit and the conditions of tenancy have an impact on the extent to which the families are affected. The main findings of the study show that the mothers' strategies to domesticate the home are to decorate it according to the family's personality and taste, and to make the home a place for everyday routines and family time. Furthermore, the mothers understand the home as a place of control and privacy, with a desire to create a safe and predictable framework for the living situation. However, some of the mothers’ experience that this is difficult to realize, for example if the conditions of the rental contract or landlord affect how they can use the home. The study shows that it will be more difficult to feel at home in the rental unit if it lacks aspects of what makes a home.