Høytlesning i begynneropplæringa

Abstract

Sammendrag Dialogisk høytlesning, hvor elevene deltar i læringsfremmende tolkningsfelleskap, er en avgjørende aktivitet som bidrar til småskoleelevers utvikling av evnen til å lære å oppleve og lese tekst (Lennox, 2013). Høytlesning kan derimot også opptre uten dialogiske egenskaper uten like stort læringspotensial. I denne masteroppgaven utforsker jeg hvilke forestillinger og refleksjoner lærere i begynneropplæringa uttrykker knyttet til høytlesning og høytlesningsarbeid. Oppgaven bygger på en fenomenologisk tilnærming med et formål om å gi et innblikk i hvordan fire lærere i småskolen forstår fenomenet høytlesning og arbeider med høytlesning i småskolen. Oppgavens problemstilling er: Hvilke forestillinger om høytlesning og høytlesningspraksis kommer frem i intervju av fire lærere på småtrinnet? Studiens teoretiske rammeverk redegjør for en helhetlig tilnærming til leseopplæring hvor utvikling av litterær kompetanse og estetisk lesing bør vektlegges samtidig med oppøving i avkodningsferdigheter. I en helhetlig leseopplæring er didaktiske tilnærminger som dialogisk høytlesning (Lennox, 2013) og læringsfremmende tolkningsfelleskap (Nicolaysen & Aase, 2005) hvor det gjøres et aktivt litteraturarbeid viktig samtidig med oppøving i kognitive leseferdigheter (Bjerke & Johansen, 2021, s. 122). For å realisere slike tilnærminger er rollen læreren har som tilrettelegger avgjørende. Gjennom planlagte og bevisste grep gjøres elevene til likeverdige parter i lesing av litterære tekster, Gjennom grepene inviteres derimot elevene til å dele tolkninger i selve tolkningsfelleskapet, lytte til andres meningsskapinger og bygge videre på hverandres tolkninger. Lærernes didaktiske kompetanse og forestillinger omkring egenskaper ved høytlesning er derfor avgjørende for om høytlesninga som gjennomføres kan karakteriseres som dialogisk høytlesning. Håland et al. (2021) forskning på emnet viser derimot at lærere leser for det meste utenfor undervisning og for underholdningens del. Ikke primært for å utvikle elevenes evne til å lese og oppleve litterære tekster. Datamaterialet består av transkripsjon av fire kvalitative semistrukturerte forskningsintervju med småskolelærere, som er kodet i tre faser. Jeg har benyttet en analysemodell med kjernekategorier knyttet til forestillinger om høytlesning og høylesningspraksis. Funnene i denne oppgaven bekrefter det som tidligere studier har vist. Høytlesning foregår i størst grad utenfor den ordinære undervisningen, og interaksjonen underveis i høytlesninga bærer preg av å være spontan og uplanlagt (Fisher et al., 2004; Håland et al., 2021). Høytlesninga ser ut til å få en rolle som underholdning, fremfor læringsfremmende aktivitet. Når høytlesning brukes mest for opplevelsen, og det uttrykkes liten grad av forberedelser og fokus på tolkninger og perseptuelle responser drøfter jeg hvordan læringspotensialet som ligger i tolkningsfelleskap kommer i bakgrunnen. Konsekvensene jeg drøfter er om elevenes posisjonering som litterære lesere står i fare for å bli individuell og tilfeldig, og lærerne i mindre grad har innblikk og forståelse for småskoleelevenes litterære kompetanse. Samtidig uttrykker lærerne klart å være bevisst på at høytlesning får alt for lite plass med tanke på de effektene den kan gi. Jeg opplever en dissonans mellom praksisen lærerne uttrykker å ha, og forestillingene de uttrykker knyttet til bevissthet om høytlesningens mulige læringseffekt. Denne dissonansen er sentral når jeg til slutt drøfter om den kan forklares med at læreplanen ikke eksplisitt vektlegger høytlesning, og lærerne opplever at de ikke har rom for å prioritere høytlesning.

Abstract Dialogic reading aloud, where students participate in a learning-promoting community of interpretation, is a crucial activity that contributes to primary school students' development of the ability to learn to experience and read text (Lennox, 2013). Reading aloud can also occur without dialogic features without the same great learning potential. In this master's thesis, I explore what ideas and reflections teachers in initial education express in relation to reading aloud and reading aloud work. The assignment is based on a phenomenological approach with the aim of providing an insight into how four primary school teachers understand the phenomenon of reading aloud and work with reading aloud in primary school. The thesis question is: What notions about reading aloud and reading aloud practice emerge in interviews with four teachers at the primary level? The study's theoretical framework explains a holistic approach to reading education where the development of literary competence and aesthetic reading should be emphasized at the same time as training in decoding skills. In comprehensive reading training, didactic approaches such as dialogic reading aloud (Lennox, 2013) and learning-promoting interpretation community (Nicolaysen & Aase, 2005) where active literary work is done at the same time as training in cognitive reading skills (Bjerke & Johansen, 2021, p. 122) are important. To realize such approaches, the teacher's role as facilitator is crucial. Through planned and deliberate moves, the students are made equal partners in reading literary texts. Through the moves the students are invited to share interpretations in the interpretation community itself, listen to other people's creations of meaning and build on each other's interpretations. The teachers' didactic competence and ideas about the characteristics of reading aloud are therefore decisive for whether the reading aloud that is carried out can be characterized as dialogic reading aloud. Håland et al. (2021) research however shows that teachers mostly read outside of teaching and for entertainment. Not primarily to develop the students' ability to read and experience literary texts. The data material consists of transcriptions of four qualitative semi-structured research interviews with primary school teachers, which are coded in three phases. I have used an analysis model with core categories linked to ideas about reading aloud and reading aloud practice. The findings in this thesis confirm what previous studies have shown. Reading aloud mostly takes place outside of regular teaching, and the interaction during the reading aloud bears the stamp of being spontaneous and unplanned (Fisher et al., 2004; Håland et al., 2021). Reading aloud seems to have a role as entertainment, rather than a learning-promoting activity. When reading aloud is mostly used for the experience, and there is little expression of preparation and focus on interpretations and perceptual responses, I discuss how the learning potential that lies in a community of interpretation comes to the background. The consequences I am discussing are whether the pupils' positioning as literary readers is in danger of becoming individual and random, and the teachers to a lesser extent have insight into and understanding of the primary school pupils' literary competence. At the same time, the teachers clearly express their awareness that reading aloud is given far too little space in view of the effects it can produce. I experience a dissonance between the practice the teachers express to have, and the notions they express linked to awareness of the possible learning effect of reading aloud. This dissonance is central when I finally discuss whether it can be explained by the fact that the curriculum does not explicitly emphasize reading aloud, and the teachers feel that they do not have room to prioritize reading aloud.