Elevdeltakelse og dialogiske trekk i helklassesamtaler En kvalitativ studie av kjennetegn ved to ulike former for organisering av helklassesamtaler på 3.trinn.

Abstract

I denne masteroppgaven undersøker jeg hvordan måten vi organiserer helklassesamtalen på, er med på å påvirke samtalene. Trinnet jeg forsket på endret organiseringsform under min forskningsperiode, noe som endte opp med at jeg sammenligner helklassesamtalen i to ulike organiseringsformer, lyttekrok og klasseromssamtale når elevene sitte ved pultene sine. Problemstillingen for arbeidet er: Hva kjennetegner helklassesamtalen mellom lærer og elever i to ulike former for organisering av helklassesamtalen på 3.trinn? Jeg har videre valgt å formulere to forskningsspørsmål for å utdype dette videre: Hvilke ulikheter kan sees når det kommer til elevdeltakelse og dialogiske trekk i lyttekroksamtaler versus klasseromssamtaler? Hvilke opplevelser har elevene og læreren av å samtale i de to ulike organiseringsformene? Ordet samtale har fått stor plass i de nyeste læreplanene for skolen, men sier ikke eksplisitt noe om hva som definerer den gode læringssamtalen. Dessverre ser det også ut til at den grunnleggende ferdigheten muntlighet blir viet mindre oppmerksomhet enn de fire andre, og at det er lite kunnskap om samtale og muntlighet ute på de norske skolene (Sæbø et al., 2021; Kaldahl, 2022). Det er en av grunnene til at jeg syntes det var spennende å undersøke dette med samtale ytterligere. Jeg bruker det sosiokulturelle perspektivet på læring i dette arbeidet, og tar utgangspunkt i at utdanning er en dialogisk prosess, der kunnskap deles og hvor mening konstrueres i fellesskap (Vygotskij, 2001). Jeg benytter et kvalitativt forskningsdesign i arbeidet, og har brukt video, lydopptak og intervju som primærmateriale, og logg og feltnotater som sekundært materiale. For å analysere og tolke mine funn, har jeg brukt en abduktiv tilnærming til datamaterialet, hvor jeg har funnet ting i observasjonene mine som har overrasket eller skapt nye spørsmål om hva problemet eller utfordringen er, og hvordan det har oppstått (Postholm & Jacobsen, 2021, s. 102) I denne studien fante jeg at organiseringen av helklassesamtalen på 3.trinn var med på å påvirke samtalene som ble gjennomført i min forskningsperiode. Jeg kunne finne mer elevdeltakelse og flere dialogiske samtaletrekk i lyttekroken enn i klasseromssamtalen. Strukturen på samtalene endret seg også noe i de to ulike organiseringsformene. Videre fant jeg at elevene ikke var særlig tilfredse med lyttekroken, og at det i all hovedsak dreide seg om tidsbruk og komfort. Jeg fant også at elevene og læreren hadde ulikt syn på hvordan de to organiseringsformene påvirket helklassesamtalen.

In this master's thesis, I investigate how the way we organize the whole-class conversation contribute to influence the conversations. The class I researched, changed the form of organization during my research period, which ended up with me comparing the whole-class conservation in two different forms of organization: listening corner and the classroom conversation when the students are sitting at their desks. The issue to be investigated is: What characterizes the whole-class conversation between teacher and pupils in two different forms of organization of the whole-class conversation in 3rd grade? I have also chosen to formulate two research questions to deepen this further: What differences can be seen when it comes to student participation and dialogic features in listening corner conversations versus the classroom conversations? What experiences do the pupils and the teacher have of conversing in the two different forms of organisation? The word talk has been given a large place in the latest school curricula, but does not explicitly say anything about what defines a good learning conversation. Unfortunately, it also seems that the basic skill orality is given less attention than the other four, and that there is little knowledge about conversation and orality in Norwegian schools. That is one of the reasons why I thought it was exciting to investigate this with conversation further. I use the socio-cultural perspective in this work, and start from the fact that education is a dialogic process, where knowledge is shared and where understanding is constructed together (Vygotskij , 2001). I use a qualitative research design in my work, and have used video and audio recordings as primary material, and logs and field notes as secondary material. To analyze and interpret my findings, I have used an abductive approach to the data material, where I have found things in my observations that have surprised or created new questions about what the problem or challenge is, and how it has arisen (Postholm & Jacobsen, 2021, p. 102) Through the work I have done, it appears that the organization of the whole-class discussion in 3rd grade helped to influence the discussions that were carried out during my research period. I could find both more student participation and more characteristics of dialogic conversation features in the listening corner than in the classroom conversation. The structure of the talks also changed somewhat in the two different forms of organisation. Furthermore, I found that the students were not particularly satisfied with the listening corner, and that it was mainly about time consumption and comfort. I also found that the students and the teacher had different views on how the two forms of organization affected the whole-class conversation.