| dc.description.abstract | Mellom 2018 og 2021 ble Visma InSchool (VIS) innført på videregående skoler i alle fylkeskommuner. Det har vært mye støy og uttrykt misnøye med løsningen, på grunn av manglende funksjoner, mye rot, og manglende datasikkerhet. Det kulminerte i juni 2023 med svikt i eksamensløsningen.
Digitalisering av tjenester er et stort satsningsområde i skole og offentlig sektor. Gjennom stadig mer effektive måter å jobbe på, har det dukket opp et hav av nye teknologier som påvirker oss mennesker og hvordan vi lever, arbeider og samhandler. Den teknologiske utviklingen går lynraskt og det er flere som mener det er for lite kontroll og styring på digitaliseringen. Store private aktører får en dominans av teknologiske løsninger i offentlig sektor. På oppdrag fra det interkommunale samarbeidet Vigo IKS, vant Visma i 2013 en anbudskonkurranse om å levere et nytt skoleadministrativt system til alle fylkeskommuner.
I denne studien har jeg ønsket å finne ut av hva som skjer når nye digitale systemer innføres i skolen. Min problemstilling er; Hva skjer med skolen når nye digitale skoleadministrative systemer innføres?
Studien bygger på intervju av lærere og ledere på tre skoler i Oslo. Jeg har undersøkt , hvordan brukerne opplever Visma InSchool og hvilke konsekvenser det får for ledelse, for elevenes læring og for samarbeid. Studien har en fenomenologisk tilnærming og har utforsket subjektive opplevelser av bruken av Visma hos aktører i skolen. I tillegg har jeg gjennomført dokumentanalyse av sentrale styringsdokumenter, for å se hva disse sier om bestillingen, hvilken rolle Visma InSchool var tenkt å ha, samt hvordan det skulle implementeres.
Studien viser at det er ulike erfaringer og holdninger til det nye administrasjonssystemet i skolen. De fleste lærerne opplever at Visma InSchool ikke påvirker deres arbeidsoppgaver i stor grad, men synes systemet er tungvint og lite brukervennlig. Flere ledere opplever at systemet er lite fleksibelt og ikke rigget for tverrfaglige prosjekter og annerledesdager. Timetellingen av lærernes beskjeftigelser og elevenes timetall, har ført til et mer krevende samarbeidsklima mellom ledelse og lærere. Noen av problemene med Visma tilskrives ikke systemet selv, men det avtaleverket som ligger i bunn. Problemene med det blir tydeligere med Visma. Problemene med Visma kan også knyttes til at det har vært for lite informasjon, manglende opplæring, og for lite transparens og medvirkning i prosessen med anskaffelsen og implementeringen.
Studien viser videre at Visma InSchool var ment å være et administrasjonsverktøy, og at oppdragsgiver Vigo IKS hadde et funksjonelt kravspekk som Visma InSchool i dag på mange måter oppfyller. Men styringsdokumenter viser at Visma InSchool er noe mer enn et administrasjonssystem, og at det også følger retningslinjer som påvirker kompetanse, hvordan skolen jobber, organisasjonsstruktur, og skolens mål med det vi gjør.
Studien viser at selv om hensikten bak digitaliseringsprosesser ofte er å forenkle og effektivisere, fører det ikke til nødvendigvis til det. Dette er i samsvar med annen forskning. Studien viser at Visma InSchool (VIS) er et lite fleksibelt og rigid system, noe som gjør at ledere og lærere blir opptatt av å oppfylle timetall og beskjeftigelser (lærernes arbeidstid). VIS blir en aktør i skolen og virker på måten skolen ledes og organiseres på. Ledere og lærere må tilpasse seg systemet og samarbeidsklimaet i skolen kan bli dårligere som følge av den manglende fleksibiliteten til systemet. | |
| dc.description.abstract | Between 2018 and 2021, Visma InSchool (VIS) was introduced in upper secondary schools in all county municipalities. There has been a lot of expressed dissatisfaction with the solution, due to missing functions, and lack of data security. It culminated in June 2023, with the failure of the system when student exams, were to be published.
Digitization of services is a major area of focus in schools and the public sector. Through increasingly efficient ways of working, a wave of new technologies has emerged that affects us humans and how we live, work, and interact. Technological development is lightning fast, and there are several people who believe that there is too little control with digitization. Large private companies gain a dominance of technological solutions in the public sector. Commissioned by the inter-municipal cooperation, Vigo IKS, Visma won a tender in 2013 to deliver a new school administrative system to all county municipalities.
In this study, I wanted to find out what happens when new digital systems are introduced in schools. The problem statement for the thesis is: What happens in schools when new digital administrative systems are implemented?
The study is based on interviews with teachers and managers at three schools in Oslo. I have investigated how the users experience Visma InSchool, and what consequences it has for leadership, for the students' learning and for collaboration. The study has a phenomenological approach and has explored the subjective experiences of the use of Visma. In addition, I have carried out a document analysis of key governing documents, to see what the order was about, what role Visma InSchool was intended to have, and how it was to be implemented.
The study shows that there are different experiences and attitudes towards the new administration system in schools. Most teachers feel that Visma InSchool does not affect their work tasks to a great extent, but think the system is not very user-friendly nor efficient. Several school leaders feel that the system is inflexible and not set up for interdisciplinary projects and field trips. The counting of hours of the teachers' teaching hours, and the pupils' hours, has led to a more demanding collaborative climate between school leaders and teachers. Some of the problems with Visma cannot be assigned to the system alone, but to the underlying working time agreement. The problems with that become more evident with Visma. The problems with Visma can also be linked to the fact that there has been too little information, lack of training, and too little transparency and participation in the process, of the procurement and implementation.
The study further shows that Visma InSchool was intended to be an administration tool, and that the client Vigo IKS, had a set of functional requirements that Visma InSchool today fulfills in many ways. But key government documents show that Visma InSchool is something more than just an administration system, and that it also affects competence, how schools are organized, and the school's goals.
The study shows that although the purpose behind digitization processes often is to simplify and improve efficiency, it does not necessarily lead to that. This is consistent with research performed by others. The study shows that Visma InSchool (VIS) is an inflexible and rigid system, which means that school leaders and teachers become concerned with counting hours for learning and for teaching. VIS plays a significant role in schools and affects the way the schools are managed and organized. School leaders and teachers feel they must adapt to the system, and the cooperative climate in the school can deteriorate due to the lack of flexibility of the system. | |
