Rødt lys, grønt lys! En studie om skolehverdagen og implementeringen av trafikklysmodellen i norsk videregående skole under koronapandemien

Abstract

I denne masteroppgaven studerer jeg håndteringen av koronapandemien og implementeringen av trafikklysmodellen i norsk videregående skole sett fra lærere og rektorers perspektiv. Pandemien medførte en rekke tiltak skoleledere, lærere og elever måtte forholde seg til, fra et helt nedstengt samfunn med digital undervisning våren 2022 til en skolehverdag med varierende smittetrykk og tilhørende smitteverntiltak. Gjennom forskningsspørsmålet Hvordan har implementeringen av trafikklysmodellen i norsk videregående skole under koronapandemien fungert utfra læreres og skolelederes perspektiv? Trafikklysmodellen ble presentert av nasjonale myndigheter etter at det ble åpnet for at norske elever utover våren 2020 gradvis kunne returnere til fysisk undervisning, og differensierte tiltakene basert på den til enhver tid gjeldende smittesituasjonen og kunne besluttes av smittevernmyndiggeter på enten nasjonalt eller lokalt nivå. Kommuner og fylkeskommuner hadde gjennom modellen anledning til å beslutte strengere lokale tiltak enn de nasjonale, men hadde ikke mulighet til å innføre mindre strenge tiltak enn på nasjonalt nivå. Tiltakene ble fordelt på de tre nivåene grønt, gult og rødt, og varierte fra en tilnærmet normal skolehverdag på grønt til nivå til inngripende smitteverntiltak med deling av grupper og avstand mellom elever og ansatte på rødt nivå. Empiri er innhentet gjennom dybdeintervjuer av åtte lærere og tre rektorer eller assisterende rektorer ved tre videregående skoler i Trøndelag. De empiriske funnene er deretter analysert med utgangspunkt i tidligere studier og rapporter om smitteverntiltak i skolen. Som teoretisk rammeverk brukes implementeringsteori samt teorier om politikkformulering og virkemidler. Studiens hovedfunn er at informantene var glade for å ha trafikklysmodellen å forholde seg til, siden den sikret at man kunne være fysisk på skolen selv om smittesituasjonen endret seg. Modellen hadde dog en del svakheter og var blant annet dårlig tilpasset organiseringen av videregående opplæring. Videre medførte svakheter i modellen en uklar implementeringsprosess der endringer ble annonsert på kort varsel med store konsekvenser for arbeidsbelastning for skoleledere og lærere, i tillegg til at ansatte følte seg utrygge på jobb.

This master’s thesis is a study on how the measures against the COVID-19 pandemic implemented by Norwegian authorities has been perceived according to teachers and principals in public upper-secondary schools, with emphasis on the time after the initial lockdown in the early spring of 2020. In particular, the study concentrates on the process of gradual school reopening and the traffic light model as an anti-Covid measure, but I also present how the informants perceive the pandemic measures both in periods with homeschooling and physical presence in the classroom. Through the research question How has the implementation of the traffic light model in Norwegian upper-secondary schools during the COVID pandemic worked from the perspective of the teachers and school owners? In addition to measures as staying home while sick, focus on hygiene and social distancing while reopening schools post-lockdown in 2020, Norwegian authorities presented the traffic light model. The model differentiated the infection control measures on three different levels: green, yellow and red. The measures spanned from a relatively normal organization of the school day on the green level, to extensive measures always including reduction of group sizes and social distancing between students and staff on the red level, depending on the infection situation. The level of measures was determined by infection control authorities on a national or local level, and enabled municipalities and counties to impose stricter measures than the national ones. However, local authorities could not determine less strict measures than those on the national level. Empirical data is collected through in-depth interviews of eight teachers and three principals or vice-principals at three upper-secondary schools in the Trøndelag region and is thereafter analyzed based on previous studies on infection control during the coronavirus pandemic. The theoretical framework of this thesis is based on Lipsky’s theory on field-level bureaucracy as well as public policy implementation theory as well as policy instruments. The findings of this thesis show that the informants were happy to have the traffic light model, as it ensured the possibility of being in the schools physically even though the infection situation was changing. The model did however have some weaknesses and was among other things poorly adapted to the organization of upper-secondary level education. Furthermore, weaknesses in the model led to an unclear implementation process where changes were announced with short notice with big consequences for the workload of school leadership and teachers, in addition to a feeling of unsafety at work for the employees.