Bruk av frittstående kontinuerlige vevsglukosemålere blant voksne pasienter med diabetes type 1 som følges opp ved Avdeling for endokrinologi, St. Olavs hospital: En kvalitetssikringsstudie

Abstract

Bakgrunn Diabetes type 1 er assosiert med både kortsiktige og langsiktige komplikasjoner, og adekvat blodsukkerregulering med reduksjon av HbA1c (glykert hemoglobin A1c) er sentralt for å forebygge disse. En forutsetning for glykemisk kontroll er regelmessige glukosemålinger, og som alternativ til selvmonitorering med kapillærmålinger har kontinuerlige vevsglukosemålere (CGM) økt stort i omfang. CGM, som måler glukosekonsentrasjoner i interstitievæsken, gir blant annet real-time-innsikt i blodsukkeret og legger grunnlaget for mer presise behandlingsvalg. CGM har i studier vist å redusere HbA1c når man sammenlikner med selvmonitorering, men effekten varierer med utgangsverdi, grad av compliance og opplæring/oppfølging.

Formål Formålet med studien er intern kvalitetssikring av klinisk praksis med frittstående CGM ved Avdeling for endokrinologi, St. Olavs hospital. Hensikten er å undersøke om den kliniske praksis har endret seg slik som ønsket, og om man etter oppstart med CGM har lyktes i å oppnå effektene på blodsukkerregulering som kan forventes ut fra tidligere forskning.

Materiale og metode Det er en kohortstudie med datainnsamling fra journaler til alle voksne pasienter (n = 594) med diabetes type 1 som startet med frittstående CGM ved poliklinikken perioden 01.01.15 til 01.03.21. Innhentede data inkluderer; (1) brukerinformasjon om CGM – for beskrivelse av praksisendringer, (2) HbA1c-verdier ved baseline og ulike tidspunkter etter oppstart med CGM – for analyse av endringen over tid, og (3) demografiske data – for sammenlikning av undergrupper i pasientpopulasjonen.

Resultater Antall pasienter som årlig starter med CGM ved poliklinikken har økt fra 37 pasienter i 2015 til 190 pasienter i 2020, og det har vært en utvikling i indikasjonsstilling med tendens til mindre strenge kriterier for oppstart. Pasientpopulasjonen som helhet hadde en HbA1c-reduksjon på -4,0 mmol/mol, mens gruppen med utgangsverdi > 64 mmol/mol hadde reduksjon på -10,8 mmol/mol. HbA1c-endringen var konsistent på tross av sykdomsvarighet, hadde en svak positiv korrelasjon med alder, og var større hos de med 1-5 oppfølgingstimer det første året etter oppstart sammenliknet med dem med ingen eller > 6 oppfølgingstimer.

Konklusjon Poliklinikkens CGM-praksis har økt i omfang og vært etterfulgt av HbA1c-endringer som forventet ut fra tidligere kunnskap, med en moderat HbA1c-reduksjon på gruppenivå og større effekt for pasienter med høyere utgangsverdi.

Introduction Type 1 diabetes is associated with both short-term and long-term complications, and adequate glycemic control with a reduction in HbA1c is essential to prevent these complications. A key method to maintain glycemic control is through frequent glucose monitoring. Over the last years, continuous glucose monitoring (CGM) has become a widely used substitute for capillary self-monitoring of blood glucose. CGM, which measures glucose concentrations from interstitial fluid, provides real-time insights of blood glucose dynamics and improves effectiveness of diabetes therapy. Clinical studies have implied that CGM reduces HbA1c in comparison to self-monitoring, although the effect is affected by baseline HbA1c, compliance and the extent of individualized education and follow-up.

Objective The aim of this study was to perform an internal quality assurance of the clinical use of continuous glucose monitoring (CGM) at the Department of endocrinology, St. Olavs hospital. The main objective was to investigate whether the clinical practice with CGM has changed as intended, and whether the patient population has achieved the expected glycemic effects of CGM that are shown in previous studies.

Materials and methods This is a cohort study with data collection from the medical journals of all adult patients (n=594) with type 1 diabetes who received CGM at the outpatient clinic between January 1st, 2015, and March 1st, 2021. The data collected include: (1) user information about CGM – for the description of changes in clinical practice, (2) HbA1c measurements at baseline and at distinct time points after starting with CGM – for analysis of change in HbA1c over time, and (3) demographic data – for comparison of subgroups in the patient population.

Results The number of patients starting CGM at the outpatient clinic has increased from 37 patients in 2015 to 190 patients in 2020, and there has been a development towards less strict eligibility requirements for starting with CGM. The overall patient population had an average HbA1c reduction of -4.0 mmol/mol, while the group with baseline HbA1c > 64 mmol/mol had an average reduction of -10.8 mmol/mol. The effectiveness in reducing HbA1c was consistent across diabetes duration, had a weak positive correlation with age, and was greater among those with 1-5 follow-ups in the first year after initiation, compared to those with none or > 6 follow-ups.

Conclusion The patient population has achieved the HbA1c reducing effects that are expected from previous studies, with an overall moderate HbA1c reduction and a greater benefit among individuals with a higher baseline HbA1c.