| dc.description.abstract | H-verdiene som en anerkjent og etablert tapsbasert sikkerhetsindikator har i bygg- og
anleggsbransjen blitt sett på som en bransjestandard for måling av sikkerhetsprestasjon. I
de senere år har flere og flere aktører uttrykt sin misnøye med H-verdier, spesielt i
anbudsmarked. Gjennom individuelle intervju med aktører fra ulike sider av bygg- og
anleggsbransjen har tanker og meninger om H-verdier, alternativer til H-verdier og
sikkerhetsindikatorer generelt blitt delt og forklart. Statlige og private byggherrer, og
små/mellomstore og store entreprenører, har fått forklart hva de mener om H-verdiene og
hva de mener en sikkerhetsindikator bør bestå av og hva den skal brukes til. Gjennom
litteratur har sentrale teorier og begrep om tapsbaserte sikkerhetsindikatorer, forutseende
sikkerhetsindikatorer og andre sentrale sikkerhetsteorier bidratt til å forklare intervjuenes
resultater og gi et bedre bilde på situasjonen rundt sikkerhetsindikatorer.
Det har i denne oppgaven blitt benyttet både kvalitative metoder, gjennom individuelle
intervjuer, og gjennomgang av litteratur og sammenligning, for å beskrive dagens situasjon,
argumentere for hvilke fordeler og ulemper sikkerhetsindikatorer har og for å trekke en
konklusjon for hvordan den framtidige bransjestandarden kan se ut. Fra intervjuene
uttrykkes det en klar misnøye med H-verdiene som tapsbasert sikkerhetsindikator og
gjennom dem og tidligere litteratur avdekkes det at ulempene ved H-verdier er større og
flere enn fordelene. Det argumenteres for at fokuset på sikkerhet er nødt til å endres, helst
fra en tapsbasert tilnærming til en forutseende. Både intervjuobjektene og litteratur peker
på at et skifte til forutseende sikkerhetsindikatorer kan være gunstig og bidra til et mer
positivt syn på sikkerhet.
Gjennom S. Dekker (2016a) sin teori om «safety differently», samt resilience-perspektivets
større fokus (Hollnagel, 2013), argumenteres det for at en må tenke sikkerhet annerledes.
Sikkerhetsteorier som læring av hendelser, læring av nestenulykker og organisatorisk læring
fra individuell kunnskap, gjennom kommunikasjon og proaktivt sikkerhetsarbeid har vært
sentrale temaer når en konklusjon skulle bli trukket. Gjennom litteratur og intervjuer har
det kommet fram at begge sidene av bransjen ønsker å ekspandere fra å bruke H-verdien
alene til å bruke et sett med flere indikatorer. Det har vært uttrykt et stort ønske om flere
forutseende sikkerhetsindikatorer, men samtidig har mål på faktiske hendelser også vist seg å
være viktig. Et sett med både forutseende sikkerhetsindikatorer som «safetalk»/«toolbox»-
møter, forecasting, RUH og lederinspeksjoner har vist seg å bidra til at noen av S. W. Dekker
og Tooma (2022) sine deler av kapasitetsindeksen blir oppfylt. I tillegg har det vist seg at
H-verdier og G0-verdien, samt mål av nestenulykker, som tapsbaserte sikkerhetsindikatorer
også kan bidra til et mer helhetlig bilde på sikkerhetsprestasjon. | |
| dc.description.abstract | The Lost Time Injury Frequency Rate (LTIFR) and the Total Recordable Injury Frequency
Rate (TRIFR) , as recognized and established loss-based safety indicators, have been
considered a industry standard for measuring safety performance in the construction
industry. In recent years, more and more stakeholders have expressed dissatisfaction with
these values, especially in the bidding market. Through individual interviews with
stakeholders from various sides of the construction industry, thoughts and opinions about
LTIFR and TRIFR, alternatives to them, and safety indicators in general have been shared
and explained. Both government and private clients, as well as small/medium-sized and
large contractors, have expressed their views on LTIFR and TRIFR and what they believe
a safety indicator should consist of and how it should be used. Through literature, key
theories and concepts about important safety theories the results of the interviews have
been explained and provide a better understanding of the situation surrounding safety
indicators.
This study has employed both qualitative methods, through individual interviews, and
through literature search and comparison, to describe the current situation, argue for the
advantages and disadvantages of safety indicators, and draw a conclusion on what the
future industry standard might look like. The interviews express clear dissatisfaction with
LTIFR and TRIFR as loss-based safety indicators, and through them and previous
literature, it is revealed that the disadvantages of them outweigh the benefits. The
argument is made that the focus on safety needs to change, preferably from a loss-based
approach to a proactive one.
S. Dekker’s theory of ”safety differently” (S. W. Dekker & Tooma, 2022), as well as the
resilience perspective’s greater focus (Hollnagel, 2013), argue for thinking about safety
differently. Safety theories such as learning from incidents, learning from near misses, and
organizational learning from individual knowledge through communication and proactive
safety work have been central themes in reaching a conclusion. Through literature and
interviews, it has emerged that both sides of the industry want to move beyond using
LTIFR and TRIFR alone and instead use a set of multiple indicators. There has been a
strong desire for more proactive safety indicators, but at the same time, the importance of
measures of actual incidents has also been shown to be significant. A set of both proactive
safety indicators such as ”safetalk”/”toolbox” meetings, forecasting, RUH (System for
reporting accidents), and leadership inspections have been found to contribute to fulfilling
some parts of S. W. Dekker and Tooma’s (2022) capacity index. LTIFR, TRIFR and
G0-values, as well as measures of near misses as loss-based safety indicators, can also
contribute to a more comprehensive picture of safety performance. | |
