Sikkerhetsindikatorer i bygg- og anleggsbransjen: En analyse av H-verdi og alternative tilnærminger
Abstract
H-verdiene som en anerkjent og etablert tapsbasert sikkerhetsindikator har i bygg- oganleggsbransjen blitt sett på som en bransjestandard for måling av sikkerhetsprestasjon. Ide senere år har flere og flere aktører uttrykt sin misnøye med H-verdier, spesielt ianbudsmarked. Gjennom individuelle intervju med aktører fra ulike sider av bygg- oganleggsbransjen har tanker og meninger om H-verdier, alternativer til H-verdier ogsikkerhetsindikatorer generelt blitt delt og forklart. Statlige og private byggherrer, ogsmå/mellomstore og store entreprenører, har fått forklart hva de mener om H-verdiene oghva de mener en sikkerhetsindikator bør bestå av og hva den skal brukes til. Gjennomlitteratur har sentrale teorier og begrep om tapsbaserte sikkerhetsindikatorer, forutseendesikkerhetsindikatorer og andre sentrale sikkerhetsteorier bidratt til å forklare intervjuenesresultater og gi et bedre bilde på situasjonen rundt sikkerhetsindikatorer.Det har i denne oppgaven blitt benyttet både kvalitative metoder, gjennom individuelleintervjuer, og gjennomgang av litteratur og sammenligning, for å beskrive dagens situasjon,argumentere for hvilke fordeler og ulemper sikkerhetsindikatorer har og for å trekke enkonklusjon for hvordan den framtidige bransjestandarden kan se ut. Fra intervjueneuttrykkes det en klar misnøye med H-verdiene som tapsbasert sikkerhetsindikator oggjennom dem og tidligere litteratur avdekkes det at ulempene ved H-verdier er større ogflere enn fordelene. Det argumenteres for at fokuset på sikkerhet er nødt til å endres, helstfra en tapsbasert tilnærming til en forutseende. Både intervjuobjektene og litteratur pekerpå at et skifte til forutseende sikkerhetsindikatorer kan være gunstig og bidra til et merpositivt syn på sikkerhet.Gjennom S. Dekker (2016a) sin teori om «safety differently», samt resilience-perspektivetsstørre fokus (Hollnagel, 2013), argumenteres det for at en må tenke sikkerhet annerledes.Sikkerhetsteorier som læring av hendelser, læring av nestenulykker og organisatorisk læringfra individuell kunnskap, gjennom kommunikasjon og proaktivt sikkerhetsarbeid har værtsentrale temaer når en konklusjon skulle bli trukket. Gjennom litteratur og intervjuer hardet kommet fram at begge sidene av bransjen ønsker å ekspandere fra å bruke H-verdienalene til å bruke et sett med flere indikatorer. Det har vært uttrykt et stort ønske om flereforutseende sikkerhetsindikatorer, men samtidig har mål på faktiske hendelser også vist seg åvære viktig. Et sett med både forutseende sikkerhetsindikatorer som «safetalk»/«toolbox»-møter, forecasting, RUH og lederinspeksjoner har vist seg å bidra til at noen av S. W. Dekkerog Tooma (2022) sine deler av kapasitetsindeksen blir oppfylt. I tillegg har det vist seg atH-verdier og G0-verdien, samt mål av nestenulykker, som tapsbaserte sikkerhetsindikatorerogså kan bidra til et mer helhetlig bilde på sikkerhetsprestasjon. The Lost Time Injury Frequency Rate (LTIFR) and the Total Recordable Injury FrequencyRate (TRIFR) , as recognized and established loss-based safety indicators, have beenconsidered a industry standard for measuring safety performance in the constructionindustry. In recent years, more and more stakeholders have expressed dissatisfaction withthese values, especially in the bidding market. Through individual interviews withstakeholders from various sides of the construction industry, thoughts and opinions aboutLTIFR and TRIFR, alternatives to them, and safety indicators in general have been sharedand explained. Both government and private clients, as well as small/medium-sized andlarge contractors, have expressed their views on LTIFR and TRIFR and what they believea safety indicator should consist of and how it should be used. Through literature, keytheories and concepts about important safety theories the results of the interviews havebeen explained and provide a better understanding of the situation surrounding safetyindicators.This study has employed both qualitative methods, through individual interviews, andthrough literature search and comparison, to describe the current situation, argue for theadvantages and disadvantages of safety indicators, and draw a conclusion on what thefuture industry standard might look like. The interviews express clear dissatisfaction withLTIFR and TRIFR as loss-based safety indicators, and through them and previousliterature, it is revealed that the disadvantages of them outweigh the benefits. Theargument is made that the focus on safety needs to change, preferably from a loss-basedapproach to a proactive one.S. Dekker’s theory of ”safety differently” (S. W. Dekker & Tooma, 2022), as well as theresilience perspective’s greater focus (Hollnagel, 2013), argue for thinking about safetydifferently. Safety theories such as learning from incidents, learning from near misses, andorganizational learning from individual knowledge through communication and proactivesafety work have been central themes in reaching a conclusion. Through literature andinterviews, it has emerged that both sides of the industry want to move beyond usingLTIFR and TRIFR alone and instead use a set of multiple indicators. There has been astrong desire for more proactive safety indicators, but at the same time, the importance ofmeasures of actual incidents has also been shown to be significant. A set of both proactivesafety indicators such as ”safetalk”/”toolbox” meetings, forecasting, RUH (System forreporting accidents), and leadership inspections have been found to contribute to fulfillingsome parts of S. W. Dekker and Tooma’s (2022) capacity index. LTIFR, TRIFR andG0-values, as well as measures of near misses as loss-based safety indicators, can alsocontribute to a more comprehensive picture of safety performance.