Fra kanaler til strømmeplattformer

Abstract

Da strømmetjenestene gjorde sin entré i 2012, gjennomgikk nordmenns TV-vaner en dramatisk endring. Utbyderne av innhold utvidet sitt repertoar, og katalogene de kunne tilby var preget av et mangfold som aldri tidligere hadde blitt presentert for seerne. Som seere fikk man nå muligheten til å utforske enorme mengder innhold, noe som resulterte i en betydelig nedgang i tradisjonell lineær TV-bruk. Dette har ført til spørsmålet om fjernsynet som et medium er på vei til å dø ut eller om den er på vei inn i en ny fase. TV-innhold har blitt mer tilgjengelig, men selve produksjonsprosessen med å lage programmer godt skjult for de fleste. Denne oppgaven gir et innblikk inn i en adgangsbegrenset bransje som nå står ovenfor nye utfordringer og begrensinger i et endret medielanskap. Oppgaven tar for seg problemstillingen: Hvordan er situasjonsbildet til norsk TV-produksjon i en endret norsk TV-bransje. For så å undersøke om disse endringene indikerer muligheten for en ny fase innen fjernsynsindustrien.

Oppgaven vil vise til TV-mediets utvikling i faser, gjort rede for begrepet konvergens og hvordan det har muliggjort framveksten av strømmetjenester. Det vil bli presentert ulike typer programinnhold i moderne TV, vise til en endring i produksjonspraksiser og nye konkurransefaktorer. Oppgaven har en kvalitativ tilnærming og har brukt en induktiv oppsummerende innholdsanalyse som metode. Innsamling av empiri er gjort igjennom ustrukturerte intervjuer av aktører innenfor mediebransjen.

Oppgaven har vist at utviklingen av TV har ført til endringer i innholdsproduksjon, distribusjon, konkurranse og finansieringsmodeller i TV-bransjen. Konkurransebildet har utvidet seg finansieringskildene påvirket historiefortelling og innhold, med en fin balansere mellom kvantitet og kvalitet. Identitet og gjenkjennelse spiller en viktig rolle for norsk publikum, og strømmetjenestenes globale konkurranse viser både fordeler og ulemper. Til tross for dette er ikke bransjen framtidsredde. Det vises at det ikke likegyldig hvordan historier fortelles, og styrker viktigheten av deres profesjonalitet. Det tradisjonelle lineære fjernsynet, er ikke lengere en prioritet for produksjonsselskapene. Der å se lineær-TV har endret seg i større grad om å se ting direkte. Enten det er sport eller arrangementer eller de største dramaseriene, som også blir sett «direkte», vises det nå på strømmetjenester. Strømmetjenestene har gitt kontrollen til seerne over hva de vil se og når. Dette påvirker produksjonsselskapene til å fokusere på kvalitet sånn at seerne velger deres innhold. Oppsummert ser vi at TV-en ikke er død men kontinuerlig endres av det samfunnet den befinner seg i.

When streaming services entered the scene in 2012, Norwegians' TV viewing habits underwent a dramatic change. Content providers expanded their repertoire, and the catalogs they could offer were characterized by a diversity that had never before been presented to viewers. Viewers now had the opportunity to explore vast amounts of content, resulting in a significant decline in traditional linear TV-consumption. This has led to the question of whether television as a medium is dying out or whether it is entering a new phase. TV-content has become more accessible, but the actual production process of making programs is well hidden from most people.

This thesis provides an insight into a restricted industry that is now facing new challenges and limitations in a changing media landscape. The thesis addresses the question: What is the situation of Norwegian TV-producers in a changed Norwegian TV-industry? It then examines whether these changes indicate the possibility of a new phase in the television industry. The paper will show the development of the TV-medium in phases, explain the concept of convergence and how it has enabled the emergence of streaming services. It will present different types of program content in modern TV, show a change in production practices and new competitive factors. The thesis has a qualitative approach and has used an inductive summarizing content analysis as a method. The collection of empirical data is done through unstructured interviews with actors in the media industry.

The thesis has shown that the development of TV has led to changes in content production, distribution, competition and financing models in the TV industry. The competitive landscape has expanded and funding sources have influenced storytelling and content, with a fine balance between quantity and quality. Identity and recognition play an important role for Norwegian audiences, and the global competition of streaming services shows both advantages and disadvantages. Despite this, the industry is not afraid of the future. It shows that it is not indifferent to how stories are told, and reinforces the importance of their professionalism. Traditional linear television is no longer a priority for production companies. Where watching linear TV has changed has become more about watching things live. Whether it's sports or events or the biggest drama series, which are also watched 'live', it's now shown on streaming services. Streaming services have put viewers in control of what they want to watch and when. This influences production companies to focus on quality so that viewers choose their content. In summary, we see that TV is not dead but is constantly being changed by the society it is in.