Samarbeid med foreldre: En kvalitativ studie av barnevernsansattes erfaringer fra samarbeid med foreldre som mottar hjelpetiltak fra barnevernet

Abstract

Denne studien handler om barnevernets samarbeid med foreldre, og har som mål om å fremstille vitenskapelig kunnskap om barnevernsansattes erfaringer fra samarbeid med foreldre med hjelpetiltak fra barnevernet. Dette gjennom å utforske barnevernsansatte sine erfaringer og opplevelser fra samarbeidet, hvor hensikten har vært å frembringe og dele ny kunnskap og innsikt, som både barnevernansatte i sin arbeidshverdag, og foreldre i møte med barnevernet kan dra nytte av. Problemstillingen lyder som følger: «Hvordan erfarer barnevernsansatte samarbeidet med foreldre som mottar hjelpetiltak fra barnevernet?». Studien baserer seg på en kvalitativ intervjuundersøkelse, og bygger på syv individuelle semistrukturerte intervjuer med barnevernansatte fra fire barneverntjenester i fire ulike kommuner. Alle informantene hadde erfaringer fra samarbeid om hjelpetiltak med foreldre i kontakt med barnevernet.

Studiens vitenskapsteoretiske utgangspunktet er både fenomenologisk og hermeneutisk. Det vil si at jeg for det første har vært opptatt av å utforske informantenes opplevelser og erfaringer knyttet til samarbeid med foreldre om hjelpetiltak. For det andre innbefatter det at jeg også har vært opptatt av hvordan min forforståelse, samt konteksten forskningen har foregått innenfor, har påvirket analyse – og fortolkningsprosessen, og dermed forskningens funn. Analyseprosessen er inspirert av analysemetoden «systematisk tekstkondensering», der menneskers subjektive oppfatninger er i fokus.

Barnevernsansattes erfaringer og opplevelser fra samarbeidssituasjoner med foreldre om hjelpetiltak, som denne studien bygger på, har avdekket viktige faktorer som kan ha stor betydning for hvordan samarbeidet mellom barnevernsansatte og foreldre kan utarte seg i en kontekst som det barnevernet representerer. Studiens funn peker på at relasjonsbygging i møte med foreldre, åpenhet og ærlighet overfor foreldre, deltakelse og medvirkning fra foreldre, å være personlig i møte med foreldre og å arbeide for en felles forståelse mellom barneversnansatte og forelderen, kan bidra til å fremme samarbeid om hjelpetiltak med foreldre. Motsatt peker studiens funn på at frykt og redsel fra foreldre, barnevernets maktposisjon, foreldres manglende kunnskaper om barnevernet og en manglende felles forståelse mellom barnevernsansatte og foreldre, kan hemme samarbeidet om hjelpetiltak mellom barnevernet og foreldre. Funnene drøftes opp mot eksisterende litteratur, forskning og følgende teoretiske perspektiver: Bourdieus teori om makt, Honneths sosialfilosofiske teori om anerkjennelse, et dialogisk perspektiv og Arnsteins modell for borgerdeltakelse.

This study is about the child welfare system's collaboration with parents, aiming to present scientific knowledge about the child welfare worker's experiences from collaboration with parents who receive assistance measures. This is accomplished by exploring child welfare worker's experiences and perceptions from this collaboration, with the intention of generating new knowledge that can benefit both child welfare workers in their daily work and parents in contact with the child welfare system. The research question is as follows: «How do child welfare workers experience the collaboration with parents receiving assistance from child welfare services?» The study is builds on a qualitative interview study, based on seven individual semi-structured interviews with child welfare workers from four different child welfare services in four municipalities. All informants had experiences in collaborating on assistance measures with parents in contact with the child welfare service.

The study's theoretical framework is phenomenological and hermeneutic. Which means that i firstly have focused on exploring the informants' experiences and perceptions related to collaboration with parents on assistance measures. Secondly, it encompasses my awareness of how my preconceptions, as well as the research context, have influenced the process of analysis and interpretation, thus impacting the research findings. The analysis process is inspired by the method of «systematic text condensation», where individuals' subjective perceptions are central.

Child welfare workers' experiences and perceptions from collaboration situations with parents on assistance measures, upon which this study is built, have revealed significant factors that can greatly influence how the collaboration between child welfare workers and parents unfolds in the context represented by child welfare services. The study's findings indicate that building relationships with parents, being open and honest with them, involving and engaging parents, being personal in interactions with parents, and working towards a shared understanding between child welfare workers and parents can contribute to promoting collaboration on assistance measures with parents. Conversely, the findings suggest that fear and apprehension from parents, the power position of child welfare, parents' lack of knowledge about the child welfare service, and a lack of shared understanding between child welfareb workers and parents can hinder collaboration on assistance measures between child welfare services and parents. The findings are discussed in relation to existing literature, research and the following theoretical perspectives: Bourdieu's theory of power, Honneth's social-philosophical theory of recognition, a dialogical perspective, and Arnstein's model of citizen participation.