Tilhørighet og byplanlegging i byer som gjennomgår ekstrem utvidelse og utvikling: casestudiet om Lillestrøm by

Abstract

Sammendrag Denne tesen er en oppgavebasert mastertese. Her utforskers temaet tilhørighet, med sterkt fokus på byer som har opplevd og opplever massiv vekst. Oppgaven har Lillestrøm sentrum som caseoppgave, en by som har vært igjennom en massiv omveltning de siste tiårene. Byen har opplevd å gå fra å være et lite tettsted, til å bli et essensielt infrastrukturpunkt på Østlandet. Faktorer som at det er kort vei til Oslo og Gardermoen, spiller sterkt inn.

Byen har et veletablert infrastrukturnettverk, noe som har resultert i at Lillestrøm er blitt et attraktivt område å bosette seg. Som et resultat har etterspørselen etter bolig økt og boligprisene har dermed steget. Dette gjør at det må bygges tettere og høyere, i en ellers lavt bebygd by. Tiltak er blitt gjort for å møte etterspørselen, noe som har resultert i en ganske uproporsjonal fordeling av byggenes høyde i sentrumskjernen.

Oppgavens problemstilling er derfor: «Tilhørighet og byplanlegging i byer som gjennomgår ekstrem utvidelse og utvikling: casestudiet om Lillestrøm by».

Siden bysentrumet blir høyere og tettere, er det essensielt å se på denne utviklingen i lys av tilhørighet. Beboerne i Lillestrøm går fra store hus med egne grønne hager, til høyblokker på 19 etasjer uten grøntområder og kun en liten balkong. Behovet for gode offentlige rom er dermed større en noensinne.

Videre ser jeg på forskningsspørsmålene: Hvordan påvirker den fysiske transformasjonen og utvikling av Lillestrøm gjennom urbanisering innbyggernes identitet og tilhørighet?

Hvordan kan Lillestrøm fortsette veksten i samsvar med tilhørigheten i bybildet og hva skal kommunen fokusere på for en mer gjennomført videreutvikling?

I samsvar med byens historiske utvikling, hvilken rolle kan byplanlegging og design spille for å fremme en sterkere fellesskapsfølelse?

Disse spørsmålene tas fatt på gjennom 3 kunnskapsledd. Det ene er det historiske leddet, her graves det ned i hva som har fått lillestrøm til der de er i dag, og hva som var før alt startet. Hva er Lillestrøms store trekkplaster og hvorfor kom folk til dette tettstedet? Dette gjøres for å finne en sammenkobling mellom fortid og fremtid.

Det andre leddet, teoridelen, handler om å søke i anerkjent litteratur. Det vil her gjøres rede for de ulike forfatternes perspektiver på hvordan utforming og planlegging av byer kan gjøres mest hensiktsmessig, samt hvordan bevare tilhørighet i en voksende by. Teoridelen fokuserer på de fire skribentene Jane Jacobs (2011), William H. Whyte (1980), Charles Montgomery (2013) og Edward Glaeser (2011), som alle er store navn innenfor byplanlegging og utvikling.

Glaeser og Jacobs er ansett som to motpoler når det kommer til planlegging. Begge har ulike metoder for å oppnå det de selv anser som den ideelle utvikling. Glaeser (2011) er en «urban-økonom» og ønsker en markedsbasert utvikling i byene. Dette innebærer blant annet å la folket bestemme gjennom sin kjøpekraft, samt distansere seg fra unødvendig byråkratisk politikk. På den andre siden ønsker Jacobs (2011) et mer «nedenifra og opp syn» på planlegging. Dette innebærer at en som planlegger lytter til, samt legger vekt på beboernes ønsker og meninger. Hun begrunner dette med at det ofte er brukerne av et område som har best kunnskap omkring hvilke løsninger som hensiktsmessige for det konkrete området.

Montgomery (2013) og Whyte (1980) observerer på sin side gode løsninger i bydesignet, og har fokus på det som i praksis fungerer og som faktisk blir brukt av byens innbyggere. Dette er viktige aspekter å ta inn når man planlegger sosialinfrastruktur som nye parker og byområder. Det handler ikke alltid om å ha de mest innovative og moderne løsningene, men om å et større fokus på at fasiliteter blir tatt i bruk av innbyggerne man planlegger for.

Det tredje kunnskapsleddet er empirien. Jeg har fått æren av å få en empirisk tilnærming igjennom mitt arbeid med byggherre avdelingen i Lillestrøm kommune. Her har jeg fått tilgang til dokumenter og planleggere, samt opparbeidet meg egne erfaringer fra feltet. Disse tre kunnskapsleddene blir brukt til å lage en plan av konsekvens. Her presenteres tre områder i lillestrøm som jeg mener det bør fokuseres mot i planleggingen. Områdene som jeg finner mest aktuelle er Nitelva, Kjeller flyplass og parkeringsplassene på Stortorget i Lillestrøm sentrum. Dette er oppgavens oppbygning og potensielle utviklingsområder.

Executive Summary This thesis is a task-based master's thesis. Here the theme of belonging is explored, with a strong focus on cities that have experienced and are experiencing massive growth. The assignment has the center of Lillestrøm as a case assignment, a city that has been through a massive upheaval in the last ten years. The city has experienced going from being a small settlement to becoming an essential infrastructure point in Eastern Norway. Factors such as the short distance to Oslo and Gardermoen play a big role.

The city has a well-established infrastructure network, which has resulted in Lillestrøm becoming an attractive area to settle. As a result, the demand for housing has increased and house prices have thus risen. This means that it must be built more densely and higher, in an otherwise low-lying city. Measures have been taken to meet the demand, which has resulted in a rather disproportionate distribution of the height of the buildings in the city center.

The task's problem statement is: "Belonging and urban planning in cities undergoing extreme expansion and development: the case study of Lillestrøm city".

Since the city center is getting higher and denser, it is essential to look at this development in the light of belonging. The residents of Lillestrøm go from large houses with their own green gardens, to 19-storey high-rise buildings with no green areas and only a small balcony. The need for good public spaces is greater than ever.

Furthermore, I look at the research questions: How does the physical transformation of Lillestrøm through urbanization and development affect the residents' identity and belonging?

How can Lillestrøm continue its growth in accordance with its belonging in the cityscape and what should the municipality focus on for a more complete further development?

In accordance with the city's historical development, the role of planners and the people, and what role can urban planning and design play in promoting a stronger sense of community?

These questions are tackled through 3 knowledge sections. One is the historical link, here it is dug into what has gotten Lillestrøm to where they are today, and what was before it all started. What is Lillestrøm's big draw and why did people come to this town? This is done to find a connection between the past and the future.

The second part, the theory part, is about searching in recognized literature. An account will be given here of the various authors' perspectives on how the design and planning of cities can be done most appropriately, as well as how to preserve belonging in a growing city. The theory part focuses on the four writers Jane Jacobs (2011), William H. Whyte (1980), Charles Montgomery (2013) and Edward Glaeser (2011), who are all big names in urban planning and development.

Glaeser and Jacobs are considered two opposites when it comes to planning. Both have different methods to achieve what they themselves consider to be the ideal development. Glaeser (2011) is an "urban economist" and wants market-based development in the cities. This means, among other things, letting the people decide through their purchasing power, as well as distancing themselves from unnecessary bureaucratic politics. On the other hand, Jacobs (2011) wants a more "bottom-up view" of planning. This means that a planner listens to, and places importance on, the residents' wishes and opinions. She justifies this by the fact that it is often the users of an area who have the best knowledge about which solutions are appropriate for the specific area.

Montgomery (2013) and Whyte (1980) observe good solutions in urban design and focus on what works in practice and is used by the city's inhabitants. These are important aspects to consider when planning social infrastructure such as new parks and urban areas. It is not always about having the most innovative and modern solutions, but about a greater focus on facilities being used by the residents for whom they are planned.

The third element of knowledge is empiricism. I have had the honor of getting an empirical approach through my work with the client's department in Lillestrøm municipality. Here I have gained access to documents and planners, as well as gained my own experience from the field.

These three elements of knowledge are used to create a plan of consequence. Three areas in Lillestrøm are presented in the chapter that I believe should be focused on in the future planning. The areas that I find most relevant are Nitelva, Kjeller airport and the car parks at Stortorget in the center of Lillestrøm. This is the assignment's structure and potential development areas.