| dc.description.abstract | Sammendrag
Denne kvalitative studien undersøker hvordan skolen arbeider med spesialundervisning. Undersøkelser har vist at elever som mottar spesialundervisning møter lavere læringstrykk, lavere forventninger og enklere former for undervisning, gjerne utenfor klasserommets vegger.
Læreplanen av 2020 gir tydelige føringer og krav om at alle skolens ansatte må være aktive i skolens profesjonelle læringsfellesskap. Krav og forventninger til skoleledelsen er like tydelige, om ikke enda tydeligere. Spesialundervisning som utviklingsområde blir ikke nevnt eksplisitt i disse forventningene, noe det heller ikke er i teori om skoleledelse- og profesjonsfellesskap. Spesialundervisning er i det store og hele ikke omtalt i veldig stor grad i læreplanverket. Dette kan tolkes dithen at spesialundervisning skal ses på som andre områder i skolen, som en del av helheten i skolens oppdrag
Datainnsamling i denne oppgaven er i hovedsak gjort gjennom semi-strukturerte intervju med fire lærere og to rektorer fra to skoler i ulike kommuner, samt PPT-leder i en av kommunene. Problemstillingen lyder som følger: Hvordan sikrer skolen kvalitet i spesialundervisningen? Forskningsspørsmål tilknyttet problemstillingen dreier seg om hva som kjennetegner praksis deltakerskolene har, fra organisering, innhold og evaluering av spesialundervisningen, samt spesialundervisningens posisjon i lys av ordinær undervisning, tilpasset opplæring og LK20. I tillegg vil forskningsspørsmålene pendles inn mot hva som kjennetegner skolens interne samarbeid og samarbeid med PP-tjenesten i evaluering og forbedring av spesialundervisningen. Skolens lærende fellesskap og rektors rolle i det spesialpedagogiske arbeidet ved skolen vektlegges også i forskningsspørsmålene.
Funn i studien viser at skolene mangler en helhetlig tilnærming til kvalitetssikring av spesialundervisningen. Ressursmangel blir påpekt av alle som er intervjuet, men samtidig viser funn at det er potensial for forbedring, ressurser satt til side. Dette i form av skoleledelse og det profesjonelle læringsfellesskapet. Studien viser at lærere ikke vet hva andre lærere gjør og at rektorene ikke egentlig vet hva som foregår i selve undervisningen. Alle aktører har en intensjon om inkluderende praksis, men mye av undervisningen skjer utenfor fellesskapet og tilfeldigheter avgjør hvordan undervisningen blir. Spesialundervisning ser ut til å bli en mekanisk øvelse i organisering der rektor skal gjøre noe (organisere timer), lærere skal gjøre noe (organisere undervisning) og elever gjøre noe (motta undervisning). Noen sentrale forutsetninger for et profesjonelt læringsfelleskap
mangler når denne oppgaven skal løses. Samarbeid og kollektivt fokus på elevens læring ser ut til å mangle.
Funn i denne oppgaven forteller at skolen ikke bruker læreplanen bevisst i det spesialpedagogiske arbeidet. I tillegg antyder studien at dette også gjelder den ordinære undervisning. PPT forteller at de har en vei å gå når det gjelder læreplanverket. Her ligger det et potensial for godt faglig samarbeid mellom skole og PPT som samtidig kan løfte den den generelle kvaliteten på undervisningen. Studien er gjort i to skoler og to kommuner. Den kan dermed ikke si hvor generelt den manglende integreringen og samhandlingen som studien viser i arbeidet med spesialundervisning er, men en kan anta at dette gjelder flere skoler da verken læreplanverket, teori om skoleledelse eller teori om profesjonsfellesskap er tydelige på det spesialpedagogiske. Det er et behov for ytterligere studier som undersøker skolens spesialpedagogiske utviklingsarbeid, gjerne sett i lys av læreplanen. | |
| dc.description.abstract | This qualitative study examines how schools work with special education. Research has shown that students receiving special education face lower learning pressure, lower expectations, and simpler forms of teaching, often outside the classroom. The 2020 curriculum provides clear guidelines and requirements that all school staff must be active in the school's professional learning community. The demands and expectations of school leadership are equally clear, if not clearer. Special education as a development area is not explicitly mentioned in these expectations, nor is it in the theory of school leadership and professional communities. Special education is largely not mentioned in the curriculum. This can be interpreted as special education being viewed as other areas of the school, as part of the school's overall mission. Data collection for this project was mainly done through semi-structured interviews with four teachers and two principals from two schools in different municipalities, as well as the PPT leader in one of the municipalities.
The research question is as follows:How does the school ensure quality in special education? Research questions related to the problem are about what characterizes the practice of the participating schools, from the organization, content, and evaluation of special education, as well as the position of special education in light of regular education, adapted education, and LK20. In addition, research questions will be directed towards what characterizes the school's internal collaboration and collaboration with the PP service in the evaluation and improvement of special education. The school's learning community and the principal's role in the special education work at the school are also emphasized in the research questions. Findings in the study show that schools lack a holistic approach to quality assurance of special education. Resource shortages are pointed out by everyone who is interviewed, but at the same time, findings show that there is potential for improvement, resources set aside in the form of school leadership and the professional learning community. The study shows that teachers do not know what other teachers are doing, and that principals are not sufficiently involved in the special education work.
All actors have an intention of inclusive practice, but much of the teaching takes place outside the community and chance determines how the teaching is carried out. Special education seems to be a mechanical exercise in organization where the principal is supposed to do something (organize hours), teachers are supposed to do something (organize teaching), and students are supposed to do something (receive teaching). Some key prerequisites for a professional learning community are missing when this task is to be solved. Collaboration and collective focus on student learning seem to be missing. Findings in this task indicate that the school is not using the curriculum consciously in special education work. In addition, the study suggests that this also applies to regular teaching. PPT states that they have a way to go when it comes to the curriculum. There is potential for good professional collaboration between school and PPT that can also raise the overall quality of teaching. The study is done in two schools and two municipalities. It cannot therefore say how generally the lack of integration and collaboration shown in the study regarding special education is, but it can be assumed to be an issue in several schools since neither the curriculum, theory of school leadership, nor theory of professional learning communities are clear on special education. Further studies are needed to investigate the school's special education development work, preferably in light of the curriculum. | |
