Toddlers’ childcare stress across context and time: A cross-sectional and longitudinal investigation of children’s cortisol levels during transition, in childcare, and at home - and their relation to childcare, child, and family factors

Abstract

Sammendrag Små barns barnehagestress på tvers av kontekst og tid Hjernen er under rask utvikling i barns første leveår og i denne perioden dannes et livslangt helsegrunnlag. I Norge går nesten alle ett- og toåringer i barnehagen og det er derfor viktig å skaffe til veie mer kunnskap om hvordan de har det i barnehagen. Det er funnet at små barn har et forhøyet nivå av stresshormonet kortisol i barnehagen. Dette er et fenomen vi trenger mer forskning på. Det er for eksempel uklart hvilken type stress dette er, i hvilken grad den er begrenset til barnehagekonteksten, og hvordan den utvikler seg over tid. Kortisol, målt i spytt, er en anerkjent indikator på opplevd stress. Å undersøke små barns kortisolnivå kan bidra til økt forståelse av hvordan de opplever barnehagen, hvilke barn som er mest utsatt for barnehagestress og sammenhenger mellom barnehagekvalitet og stress. I studiene som inngår i denne avhandlingen er små barns kortisolnivå undersøkt, både på tvers av kontekster (i barnehagen og hjemme) og over tid (fra tilvenningen og gjennom et helt barnehageår), samt at det er sett på hvordan endringer av stressnivå henger sammen med kjennetegn ved barnet, familien og barnehagen. For å måle endringer av barnas kortisolnivå, ble det tatt spyttprøver av 320 barn ved til sammen 30 anledninger, om morgen, ettermiddagen og kvelden under tilvenningen til barnehagen og i starten, midten og slutten av et barnehageår. I tillegg ga spørreskjemaer og observasjoner informasjon om blant annet barnas temperament og trivsel i barnehagen, samt barnehagekvalitet. Lineære blandete effektmodeller ble brukt i de statistiske analysene. Barna hadde et forhøyet stressnivå på alle ettermiddagsmålinger i barnehagen, mens de hadde et lavt stressnivå på kvelden hjemme og både på ettermiddag og kveld på helgedager hjemme. Funnene indikerer at barna opplevede barnehagen og hjemmet forskjellig og at lav barnehagekvalitet forsterket denne forskjellen: Barna var mer stresset i avdelinger med flere enn tre barn per voksen og i avdelinger som hadde mindre forutsigbare rammer. Under tilvenningen til barnehagen hadde stressnivået et kurvlineært mønster. Barna hadde et lavt stressnivå så lenge foreldrene var til stede sammen med dem i barnehagen, mens de var tydelig stresset den første uken de var adskilt fra foreldrene. Etter cirka en måned i barnehagen hadde stressnivået falt til et lavere nivå, men var fortsatt noe forhøyet. De aller yngste barna hadde et høyere stressnivå ved dette tidspunktet. Barna ble fulgt videre gjennom barnehageåret og i gjennomsnitt så det ut som om de akkumulerte noe stress over tid ved at de viste stigende nivåer av morgen- og kveldskortisol. Dette langsiktige stressmønsteret delte seg i to profiler i henhold til trivsel i barnehagen: Barn med veldig høy trivsel viste tegn til å gradvis falle mer til ro i barnehagen mens barn med lavere trivsel hadde et høyere og stigende stressnivå over tid og så dermed ut til å bli mer stresset gjennom året. Barnehagekonteksten så ut til å være mer krevende enn hjemmet for barna og dette kan tyde på at barnehagepraksis ikke er ideelt tilpasset til de minste barnas forutsetninger og behov. Våre funn indikerer at en forsvarlig bemanning av minst en voksen per tre barn gjennom hele åpningstiden, stabile og forutsigbare rutiner, rolige ettermiddager, og oppmerksomhet på de aller yngste barna, samt fysisk passive barn, er viktig for barnas stressregulering gjennom barnehageåret. Stressmønsteret som ble observert under tilvenningen peker på hvor viktig foreldres involvering i overgangen fra hjem til barnehage er, og at de aller yngste barn trenger mer tid til å falle til ro i barnehagen. Barna så ut til å ha en forskjellig tilpasning til barnehagen gjennom året, basert på hvordan ansatte vurderte deres trivsel. Mekanismene bak dette funnet er vanskelig å vurdere, men med støtte fra tidligere forskning er det rimelig å påstå at ansatte må se og inkludere barn som er tilbaketrukne og lett blir oppskaket, samt de som vurderes til å ikke trives, og tilrettelegge for godt samspill mellom voksne og barn og barna imellom. Det vurderes at det stressnivået som er observert i denne avhandlingen, er moderat og tidsbegrenset, men at det samtidig skjedde noe stressakkumulering hos barna gjennom barnehageåret. Siden stressnivået viste seg å henge sammen med lavere trivsel og lavere barnehagekvalitet, konkluderes det at dette ikke utelukkende representerer såkalt positivt stress. Framtidig forskning bør blant annet undersøke barnehagestress i et langtidsperspektiv nærmere, samt dens effekter, og hvordan dyadisk samspill med voksne kan regulere barnas stressnivå.

Abstract Toddlerhood is a stage of rapid brain development, during which the foundation for a life-long health trajectory is built. With a large and increasing share of young children attending out-of-home childcare, it is vital to know how they are faring in this context. Toddlers have been observed to have elevated levels of the stress hormone cortisol in childcare and this phenomenon needs to be understood better. It is unclear which type of stress the observed cortisol elevations constitute and whether these elevations are limited to the childcare environment, and how they develop over time. Cortisol is recognized as marker of perceived stress and can give us an indication of children’s experience in childcare. Investigating the link between cortisol levels and child and family characteristics as well as childcare quality can help us to determine if there are groups of children who are more prone to stress in childcare and if there are childcare practices which may trigger or alleviate stress. These insights could help us to better adjust childcare practice to toddlers’ needs. The studies included in this thesis have measured young children's cortisol levels both cross-sectionally (in childcare and at home) and longitudinally (starting from the transition to childcare and throughout a year in childcare) and examined how stress levels were linked to child, family, and childcare factors. Saliva samples were collected from 320 children in the morning, afternoon, and evening during the initial transition to childcare and at the beginning, middle, and end of a year in childcare and analyzed for cortisol. Parents and caregivers respectively filled questionnaires on age, gender, temperament, number of siblings, childcare quantity, and maternal education, as well as group size, the number of caregivers and pedagogues among the caregivers, children’s well-being in childcare, and organizational flow in group units. In addition, interactional quality was observed. Linear mixed models were applied for statistical analysis. Children had elevated cortisol levels in the afternoon in childcare on every measurement occasion. However, cortisol levels were distinctly sinking towards the evening and on weekend days at home. The childcare context seemed to be more demanding than the home context for the children in our studies. Lower childcare quality exacerbated this difference: Children had higher cortisol levels in childcare when they were attending group units with more than three children per caregiver and a higher degree of disorganization. Our cross-sectional investigation indicated that childcare practice may have not fully matched to the needs of toddlers. A sufficient caregiver availability, stable and predictable routines, quiet afternoons, and a focus on young and passive children are likely highly important for stress regulation. The longitudinal investigation started from one-year-olds’ initial transition to childcare. Cortisol levels followed a curve-linear pattern during transition, with low levels on days with parents present, high levels in the first week separated from parents and comparably lower levels after a month of childcare attendance. Acclimatization days with parents likely offered an important time window to familiarize children with the childcare environment. The youngest children had higher afternoon cortisol levels after a month in childcare and may have needed longer time to settle in at childcare. The investigation continued through a year in childcare, and, on average, it seemed that children accumulated some stress throughout the year as indicated by increasing evening and morning cortisol levels. This longitudinal stress pattern split into two profiles according to children’s well-being in childcare: Children with very high well-being showed a decrease in afternoon cortisol elevations while other children had higher overall cortisol levels and increasing morning and evening cortisol levels throughout the year and thus showed more distinct signs of a stress accumulation. Hence, children seemed to follow different patterns of long-term adaption to childcare based on their well-being. The mechanisms behind this finding are difficult to assess, but with support from previous research, it is reasonable to assert that caregivers must see and include children who are withdrawn or easily upset, as well as those they assess as not thriving. The observed stress was likely moderate and time-limited, yet there was some long-term stress accumulation. Since stress was associated with lower well-being and aspects of lower childcare quality, it is concluded that cortisol elevations in childcare do not merely represent positive stress. Future research must examine childcare stress in a longitudinal perspective, as well as its effects, and how dyadic interactions with caregivers can regulate children's stress levels.